President på film

NEW YORK (Dagbladet): Hva har Harrison Ford, Jack Nicholson, Michael Douglas, Gene Hackman, Bill Pullman, Kevin Kleine, Anthony Hopkins, Donald Moffat og John Travolta til felles? Jo, de har alle spilt Den amerikanske presidenten i filmer på 90-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske presidenten er Hollywoods nyeste seriefigur. Mens velgerne må vente fire eller åtte år på en ny president, kan Hollywood rulle ut så mange nye varianter manusforfatterne bare klarer i valgperioden. I Bill Clintons regjeringstid er de kommet tett som hagl. Portrettene har variert fra den rene kloning (Travolta) til den diametrale motsetning (Ford), med et raust utvalg i mellom. Gene Hackman er for eksempel en utro maktmisbruker i Clint Eastwoods «Absolute Power». Men filmen er bare en tradisjonell krim som har flyttet inn på nasjonens heftigste adresse.

  • Mens tusenårsskiftet rykker stadig nærmere, har Hollywood markert til gagns at statsoverhodet er blitt en del av populærkulturen. Han er landets førstekjendis, Celebrity in Chief. De fleste filmsjangere har nå fått sin egen «president», fra klovnen Kleine i «Dave» til actionhelten Ford i «Air Force One», via science fiction-Nicholson i «Mars Attacks» til Travoltas realistiske politikerportrett i «Primary Colors». Avstanden til virkeligheten varierer fra nesten sammenfall i «Colors» til total i «Independence Day». Hollywood har et sprikende syn på hvem presidenten er. Harrison Fords pappfigur er Vietnamhelt og Clinton-kontrast med kamperfaring nok til alene å nedkjempe hele terrorbataljonen som har bemektiget seg hans fremste statussymbol, den blå og hvite jumbojeten med kontor og soverom. Den absolutt største bilen i gata.
  • John Travolta med smultringvom på ti ekstra kilo og grått hår, bare ER Bill Clinton i rollen som «Jack Stanton», sørstatsguvernør med tonnevis av sjarm, oppslukende konsentrasjon og helt ubøyelig vilje til å bli likt.
  • Den første til å spille en Clinton-rolle var Michael Douglas som enkepresident i «The American President». Mens Emma Thompson er en Hillary ved siden av Travoltas Bill, fikk Douglas være enkemann, fri til å falle hodestups for miljøaktivist Anette Benning. På vikende front finner han til slutt sin stemme og ryggrad i forsvaret av sin nye elskede når hennes edle karakter blir forsøkt trukket ned i søla. Filmen sier mer om Hollywood enn om Det hvite hus.
  • I den filmen som har konkurrert hardest med virkeligheten i år, synes ikke presidenten selv, bare hans hjelpere. De er Robert de Niro og Dustin Hoffman som i «Wag the Dog» benytter alle midler til å avlede oppmerksomheten fra nyhetsmeldingen om at presidenten er avslørt in flagranti med ei speiderjente (i alpelue). For noen uker siden skrev kommentatorene i landets beste og mest seriøse aviser at denne filmen i kombinasjon med virkelighetens Monica-skandale, bandt Clinton på hender og føtter i konfrontasjonen med Saddam Hussein om FNs våpeninspeksjoner. Inntil virkelighetens generalsekretær Kofi Annan forhandlet bort spenningen, framsto filmens fiksjon som en profeti i ferd med å gå i apokalyptisk oppfyllelse der krigshandlinger kom til å fortrenge skandalen fra nyhetsbildet.
  • I Oliver Stones film «Nixon» spiller Anthony Hopkins en dårlig president med dårligere vaner og venner. Bill Clinton blir neppe stilt for riksrett, men Hollywood kommer likevel til å beskjeftige seg med den 42. presidenten i mange år framover. Tiden er forlengst inne til å spekulere på hvem som får spille Kenneth Starr og Paula Jones, mens en ferm starlet kan få en pangstart som Monica Lewinsky.

Det er bare rett og riktig at det er «Mrs. Robinson»-regissør Mike Nichols som har levert det beste politiske epokeportrettet med «Primary Colors». Den handler om idealer som blir til realpolitikk der det ikke gjelder å legge kortene på bordet, men med alle tilgjengelige midler hindre at motstanderne får se dem. Samtidig er Travoltas «Jack Stanton/Bill Clinton» ingen frastøtende person. Portrettet baner snarere veien for det som ser ut til å være de amerikanske velgernes oppfatning av Bill Clinton som en god president med stygge uvaner.