President Uribe velger full krig

Etter knapt fire dager i presidentstolen innførte Alvaro Uribe unntakstilstand i Colombia for å vise at han mener alvor med «lov og orden» og med å styre med hard hånd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uribe ble innsatt som president sist torsdag under et «fyrverkeri» med granater fra geriljabevegelsen FARC i nærheten av presidentpalasset. Granatene kostet 19 personer livet. FARC holdes også ansvarlig for tallrike andre angrep den siste uka, angrep som har kostet mer enn hundre liv.

Den utskrevne «krigsskatten» skal få inn nesten 6 milliarder kroner.

Forsvarsminister Marta Lucma Rammrez sier at disse pengene skal styrke hæren med 3000 nye soldater, og politiet skal få 10000 nye stillinger.

Hjelper lite?

Det er kraftige tiltak den nye presidenten tyr til, men hva som praktisk skal settes ut i livet, er ennå ikke klart. Og politiske iakttakere lurer på mot hvem Uribe nå trapper opp krigen. Er det bare geriljabevegelsene, først og fremst FARC og ELN, eller er det også de halvmilitære høyrestyrkene? Skal Uribe også gå løs på narkotikabandene som i stort monn finansierer begge deler?

Dessuten er det et spørsmål om unntakstilstanden har noen hensikt utover å få det til å se ut som om presidenten gjør noe for «å gjenopprette lov og orden», som han lovte i valgkampen. Uribes regjering vedtok i et krisemøte søndag kveld å innføre «indre opprørstilstand», som grunnloven åpner for. Men det kan være at grunnlovsdomstolen vil undersøke om dette er lovlig. I løpet av 30 år var landet i en form for unntakstilstand 75 prosent av tida.

Da FARC-geriljaen bare for en måned siden truet landets ordførere på livet, kom det forslag om å innføre «indre opprørstilstand». Den avgåtte presidenten, Andrés Pastrana, og hans justisminister, Rsmulo Gonzalez, avviste forslaget med at «det tjener ikke til noe». Men like kritisk var den nåværende justisministeren, Fernando Londoño, som etter bare fire dager på taburetten likevel undertegnet unntakstilstanden.

«Støttespillere»

President Uribe vil også skape en sivil styrke på en million mennesker eller mer av «støttespillere» som skal hjelpe hæren og politiet med opplysninger om geriljaopprørerne og høyrestyrkene. Der blir det opplagt livsfarlig å være med. Uribes regjering kan nå hindre innbyggernes frie bevegelse, kreve godkjenning av offentlige møter og demonstrasjoner, arrestere personer preventivt og sette grenser for medias dekning av begivenheter. Fullmaktene til avlytting er også videre enn vanlig. Men det er ennå ikke klart hvilke fullmakter presidenten ønsker å bruke.

- Det er ingen planer om å begrense pressefriheten, sa justisminister Londoño.

Unntakstilstanden gjelder i 90 dager, og kan forlenges like lenge av Uribe to ganger, siste gang med Kongressens godkjenning.

President Uribe nyter fortsatt tillit fra 77 prosent av velgerne, ifølge meningsmålingene. Og han har fått støtte for unntakstilstanden fra store deler av det politiske miljøet.

HARD MANN: President Alvaro Uribe forklarer unntakstilstanden sammen med justisminister Fernando Londoño, til venstre, og finansminister Roberto Junguito, til høyre.
BORGERKRIG: Sørgende bærer de omkomne gjennom fattigbydelen Cartucho i Bogota fredag. De ble drept av granater fra FARC-geriljaen under innsettelsen av president Alvaro Uribe torsdag.