President uten mandat fra folket

USA har fått en president uten mandat fra folket. Guvernør George W. Bush ble stemt inn i Det hvite hus - ikke av velgerne, men av landets øverste domstol med en stemmes overvekt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den moralske vinner er visepresident Al Gore, som onsdag kveld valgte å innrømme nederlaget. Gore hadde ingen ny joker i ermet og innså at slaget var tapt. Men det var ingen slagen Gore som talte til nasjonen, men en taper som understreket forsoning og samling om landets nye leder.

Nå begynner hverdagen - ikke bare for Bush og Gore, men for alle amerikanere som har strevet med valget i over fem uker. Gore tar ferie, mens Bush fortsetter forberedelsene til maktskiftet 20. januar.

Både vinneren og taperen rettet blikket framover da de onsdag kveld talte til det amerikanske folk. Nå skal sårene fra en bitter valgkamp og en forgiftet og lang valgvake leges.

Hva gikk galt?

Hvorfor gikk det galt for Gore, som i utgangspunktet hadde de aller beste kort på hånden? Han var kjent i inn- og utland etter åtte år som visepresident. Han hadde bidratt til en blomstrende økonomi og lave renter. Amerikanernes levestandard var langt bedre enn da demokratene overtok i 1992.

På den internasjonale arena var USA supermakten med stor S, som skulle sikre verdensfreden. Han var miljøforkjempernes bannerfører både ute og hjemme og hadde et samlet parti i ryggen.

Men Gore klarte aldri å utnytte sine fortrinn, han kom aldri skikkelig på offensiven, og lå under Bush på meningsmålingene under nesten hele valgkampen.

Mange mener Gore gjorde en taktisk bommert ved ikke å bruke stemmesankeren Clinton i valgkampen. Men Gore var tydeligvis redd for å komme i skyggen av Clinton, og han risikerte å tape Pennsylvania og Michigan, der motstanden mot Clinton var stor.

Kritikerne mener Gore burde gjort mer for å sikre seg en demokratisk bastion som West Virginia og sin egen hjemstat Tennessee. Mens Gore neglisjerte West Virginia, drev Bush aktiv valgkamp der og lyktes.

Republikansk kontroll

Republikanerne kontrollerer nå for første gang på nesten 50 år både Det hvite hus og begge kamrene i Kongressen. Men Senatet er delt nøyaktig på midten og det blir visepresident Dick Cheney som skal sikre flertallet der.

Den konservative fløy i det republikanske parti vil hevde at presidenten ikke behøver å ta hensyn til det demokratiske mindretall. Men Bush har forpliktet seg til samarbeid, og hans snevre mandat fra folket gjør det nødvendig.

Hvis Bush blir fristet til å kjøre solo, er han ille ute. Det vet han, og den nye presidenten vil sikkert lytte til hva den lille gruppen av liberale republikanere på Capitol Hill har å si.

Bush vet også utmerket at de svarte vendte det republikanske partiet ryggen ved dette valget, og i sin tale onsdag kveld kom Bush med en utstrakt hånd til afroamerikanerne og andre minoriteter.

Historiske paralleller

Når Bush-dynastiet igjen rykker inn i Det hvite hus, blir det andre gang i amerikansk historie at sønn etterfølger far som USAs leder. Første gang var i 1824 da John Quincy Adams ble USAs 6. president, mens hans far, John Adams, var landets andre president.

Begge blad Adams ble sittende bare en periode, og demokratene vil sette alt inn på at det også skal bli skjebnen til George W. Mobiliseringen om fire år kan bli stor, og demokratene vil ha tilbake seieren som ble «stjålet» fra dem i år.

Det er også andre likhetstegn mellom John Quincy Adams og Bush jr. Adams var den første amerikanske president som erobret Det hvite hus uten å ha flertall i folket. Bush er den fjerde, ettersom det også skjedde i 1876 og 1888.

Måten Bush vant på i år kan legge grunnen for en demokratisk erobring av Kongressen ved «mellomvalget» om to år. Det er demokratenes første mål, og så vil tiden vise hvordan Bush skjøtter presidentvervet de neste fire år. Gore kan komme tilbake om fire år.

(NTB/Ole Ludvig Nymoen)