DREPT I KRIGEN: Her etterforsker politiet et åsted hvor en narkomistenkt mann ligger død. Han skal være skutt og drept av uidentifiserte gjerningspersoner. Foto: EPA / NTB Scanpix
DREPT I KRIGEN: Her etterforsker politiet et åsted hvor en narkomistenkt mann ligger død. Han skal være skutt og drept av uidentifiserte gjerningspersoner. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Presidenten Skype-er om fred mens narkokrigen herjer i hjemlandet

President Rodrigo Duterte er på krigsstien i hjemlandet. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Myndighetene på Filippinene og den kommunistiske opprørsbevegelsen NDFP gjør et nytt forsøk på å slutte fred med norsk hjelp i disse dager.

På norsk side sitter utenriksminister Børge Brende (H). Siden 2001 har Norge fungert som tilrettelegger for fredssamtalene, men Brende advarer mot overdrevne forventninger.

- Det er store og kompliserte spørsmål det skal forhandles om, sier han til NTB.

Les om kommunistopprøret i faktaboksen nederst i saken.

KRIG OG FRED: Filippinenes president Rodrigo Duterte er i gang med sin krig mot narkotika og annen kriminalitet. Via Skype forhandlet han om fred i Filippinene. Foto:  REUTERS / Lean Daval Jr / NTB Scanpix
KRIG OG FRED: Filippinenes president Rodrigo Duterte er i gang med sin krig mot narkotika og annen kriminalitet. Via Skype forhandlet han om fred i Filippinene. Foto:  REUTERS / Lean Daval Jr / NTB Scanpix Vis mer

Narkokrig

Filippinenes president, Rodrigo Duterte, får skryt av begge parter i konflikten for å ha gitt fredsprosessen vind i seilene, skriver NTB. Ifølge det filippinske nyhetsbyåret GMA News følger Duterte samtalene i Oslo fra Filippinene via Skype.

Duterte har vist et sterkt personlig engasjement for fredsprosessen og løslot nylig 19 kommunister som tegn på fredsvilje, blant dem geriljaens to toppledere, Benito Tiamzon og hans kone Wilma.

Han har også latt kommunistene utpeke fire nye medlemmer av den nye regjeringen.

- Situasjonen ser lysere ut enn på lenge, sier Brende til NTB.

FREDSFORHANDLINGER:Utenriksminister Børge Brende (f.h.), Jesus Dureza, Silvestre H. Bello, Hernani Braganza under åpningsseremonien  til de formelle fredssamtaler mellom den filippinske regjeringen og NDFP i Oslo på Holmenkollen Park Hotell, mandag.
Norge er vertskap når filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen National Democratic Front of the Philippines (NDFP) startet fredsforhandlingene.








Foto: Berit Roald / NTB scanpix
FREDSFORHANDLINGER:Utenriksminister Børge Brende (f.h.), Jesus Dureza, Silvestre H. Bello, Hernani Braganza under åpningsseremonien til de formelle fredssamtaler mellom den filippinske regjeringen og NDFP i Oslo på Holmenkollen Park Hotell, mandag. Norge er vertskap når filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen National Democratic Front of the Philippines (NDFP) startet fredsforhandlingene. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Men hjemme i Filippinene herjer en narkokrig. Det er registrert nesten 1.800 narkotikarelaterte drap på Filippinene siden Rodrigo Duterte overtok som president for sju uker siden, skriver Reuters.

Filippinenes nasjonale politisjef, Ronald Dela RosaFoto: Xinhua / Sipa USA /NTB Scanpix
Filippinenes nasjonale politisjef, Ronald Dela Rosa
Foto: Xinhua / Sipa USA /NTB Scanpix Vis mer

Tallet er ifølge Reuters betydelig høyere enn tidligere anslag. Mandag forklarte Filippinenes nasjonale politisjef, Ronald Dela Rosa, at 712 narkolangere og- brukere er blitt drept i politioperasjoner siden 1. juli.

I tillegg etterforsker politiet 1.067 andre narkotikarelaterte drap, sier Dela Rosa, uten å komme med flere detaljer. Siden Duterte tok makten i slutten av juni, har han flere ganger bedt både politiet og vanlige innbyggere om å drepe narkotikaselgere, andre kriminelle og rusmisbrukere.

USA, en nær alliert av Filippinene, er «dypt bekymret» over drapstallene og den siste utviklingen, opplyser talsmann Mark Toner i det amerikanske utenriksdepartementet. Han oppfordrer Dutertes regjering til å sørge for å operere i tråd med menneskerettighetene.

FN-kritikk

FN har anklaget Duterte for brudd på folkeretten, og i helgen gikk presidenten kraftig til motangrep på organisasjonen.

- Kanskje vi bare må ta en avgjørelse om å trekke oss ut av FN. Hvis du er en så respektløs horesønn, da bare forlater jeg deg, sa Duterte på en pressekonferanse i hjembyen Davao.

Mandag ble uttalelsen riktig nok tonet ned av Dutertes rådgiver Ernesto Abella. Han forklarte at den var et uttrykk for frustrasjon over FNs kritikk.

- Det var en måte å understreke landets suverenitet på, ikke sant? Det var ikke en kunngjøring om at vi kommer til å forlate FN, sa Abella.

USA bekymret

USA, en nær alliert av Filippinene, er «dypt bekymret» over drapstallene og den siste utviklingen, opplyser talsmann Mark Toner i det amerikanske utenriksdepartementet. Han oppfordrer Dutertes regjering til å sørge for å operere i tråd med menneskerettighetene.

Duterte har flere ganger kommet med krass kritikk av USA siden han ble president, og situasjonen har skapt et dilemma for regjeringen i Washington, som forsøker å skape bedre bånd mellom landene i Asia, særlig i det strategisk viktige Sør-Kinahavet.

- Vi fortsetter å tydeliggjøre vår bekymring for menneskerettigheter og utenomrettslige drap overfor den filippinske regjeringen, men vi er samtidig forpliktet til vårt bilaterale forhold og til å styrke dette forholdet, sier Toner.

Griller politiet

Mandag startet senatoren Leila de Lima, en trofast kritiker av Duterte, en to dager lang utspørring i den filippinske kongressen der han griller toppfolk i politiet og anti-narkotikastyrkene om den «makeløse drapsøkningen».

- Jeg er bekymret over at vi ser drap her og der like ofte som den daglige frokosten, sier de Lima.

- Bekymringen min dreier seg ikke bare om økningen i antallet rapporterte drap fra politiet. Det som er særlig urovekkende, er at denne kampen mot narkotika ser ut til å gi folk en unnskylding til å drepe uten å risikere straff, fortsetter hun.

- Folk er drittlei

På dagsordenen i Oslo, i forhandlingene mellom NDFP og de filippinske myndighetene, står våpenhvile, fordeling av væpnede styrker, løslatelse av fanger og en tidslinje for videre forhandlinger. I tillegg krever NDFP en rekke politiske, økonomiske og grunnlovsmessige reformer.

– Grådigheten og korrupsjonen har fått ta overhånd. Folk er drittlei av et råttent politisk system, sier Sison, som selv grunnla CPP i 1968 og startet partiets væpnede kamp året etter.

Blant de viktigste reformene opprørerne vil ha gjennomført, er en landreform og nasjonalisering av industrien.

– En landreform vil ha stor betydning for 75 millioner mennesker, sier Julie de Lima fra NDFP.

(NTB / Dagbladet)