Presidentens kvinner

NEW YORK (Dagbladet): Lørdag ruslet Hillary og Bill hånd i hånd mot privatflyet som brakte dem til Camp David og noen få private timer denne helga. Hillary i svart bukse og jakke og en kjekk blå skyggelue på snei. Rundt dem danset den svarte bikkja deres. TV-bildet utstrålte harmoni og vennskap. Et bilde amerikanske feminister har store problemer med å svelge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hillary har endret førstedamerollen fra nupereller og veldedighetssmil til målrettet kamp for kvinners rettigheter og politiske saker som blant annet helsereformer. De fleste regner det som selvfølgelig at hun en dag vil ta opp kampen om selve presidentembetet. Ved å stå trofast ved utro Bills side, har hun ertet på seg forargete kvinner som synes rollemodellen Hillary har smadret flere tiårs kvinnekamp. Hillary har gått tilbake til cowboylands «stand by your man», mener de sinteste. Og det er Hillary de raser mot, ikke Bill.

  • Men Hillary blir hos sin mann. Er det kjærlighet, et offer for å være der makta er eller iskald beregning? Hillary gir ikke kvinnene som krever svar noen forklaring. Bills kvinnehistorier har hun levd med i mange år. Monica er bare én av dem.Unge Monica trer nå ut av røykteppet som mer naiv enn beregnende. Takket være Linda Tripps båndopptaker, kan enhver lese hvordan heksa i Sexgate manipulerte og kontrollerte samtalene med Monica i en retning som var ufordelaktig for Clinton. Linda står æresløs igjen.
  • Bak seg har hun forlegger Lucianne Goldberg, som er like negativt besatt av Bill Clinton. Hva de får ut av sine konspirasjoner er det foreløpig vanskelig å se. Ikke én dollar så langt, i motsetning til Monica Lewinsky, som har fått tilbud om 25 millioner kroner for å snakke hos talkshowvertinne Roseanne Barr. Og Monicas stemme er kanskje verd så mye. Den har ingen hørt, og lydbåndene er foreløpig bare blitt til utskrifter.
  • Men selv ikke i USA er alt til salgs for penger. Iallfall ikke når man heter Oprah Winfrey. Kanskje er det ikke helt uten grunn at det dreier seg om en svart kvinne. Hun takket nei til Monica da intervjuet skulle koste millioner av kroner. Oppsiktsvekkende nok betaler hun ikke for å få hete navn i studio.
  • Forfatteren Toni Morrison gir i siste nummer av The New Yorker klar beskjed om hvorfor svarte støtter Clinton. Bill Clinton er den svarteste mann svarte amerikanere har fått som president så langt. Han har svart bakgrunn, skriver hun, og viser til enslig mor og at han er født fattig i arbeiderklassen med hamburgere og junk-food som favorittmat. Og med en saksofon i skapet. Det etablerte politiske miljø har nå endelig fått en mulighet til å bevise at Clinton bare er såkalt hvitt rask (white trash) fra Arkansas, skriver Morrison, og har fått så hatten passer av både svarte og hvite.
  • Den tredje svarte kvinnen som har stått last og brast med Clinton, er sekretæren hans, Betty Currie. Hun har hele tida visst at Monica Lewinsky ikke bare serverte pizza i det ovale kontor. Men Betty har vært lojal mot presidenten til det selvutslettende. I alt såpeskummet fra Sexgate er Betty den gode fe. Det kan man ikke kalle Paula Jones, som, godt hjulpet av Linda Tripp, faktisk er den utløsende årsaken til Sexgate og gjørmehaugen alle har ramlet opp i. Hvis Paula får det som hun vil nå, tar hun en sjekk på 7,5 millioner kroner fra presidenten og slipper taket i ham.
  • Det må en landsby til for å gi et barn en oppvekst, skrev førstedame Hillary Clinton for et par år siden. Det må en hel landsby til for å oppdra en idiot, sto det å lese på en plakat da Clinton besøkte California for få dager siden. Det er vel en del kvinner i den landsbyen også.