Presidentens makt

Visepresident Dick Cheney ville ha rett til å avlytte alle amerikanere, når som helst og hvor som helst. Uten rettslig kjennelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blir stadig klarer at det amerikanske demokratiet på viktige områder ikke klarte å stå imot hammerslaget fra angrepene på Twin Towers og Pentagon den 11. september 2001. Det plagsomste av alle spørsmålene er om regjeringen til president George W. Bush med visepresident Dick Cheney som drivende kraft, forsøkte å stå imot, eller om terrorangrepene ble brukt til å erobre mer makt som sprengte lovenes begrensende rammer.Et nytt indisium på at svaret på dette spørsmålet er et nifst ja, er avdekket de siste dagene.

Men først er det nødvendig å gå drøye tretti år tilbake i historien. President Richard Nixon søkte avskjed i 1974 da en delegasjon fra Kongressen gjorde klart for ham at han risikerte å tape i riksrettssaken som var under forberedelse i Kongressen, og som hadde sitt utløp i Watergate-skandalen. I kjølvannet av at «Tricky Dick» forlot Det hvite hus i skam med begge armene hevet i sinnssyke V-tegn, ble en hel rekke lover vedtatt. Felles for disse lovene var at de utvidet retten til innsyn i makthavernes gjøren og laden, sikret retten til å gjøre funn av maktovergrep offentlig kjent, og begrenset presidentens muligheter til å forfølge, trakassere eller spionere på amerikanske borgere.Richard «Jeg er ingen forbryter» Nixon ble etterfulgt av visepresident Gerald Ford. Han utnevnte sin kollega fra Representantenes hus, Dick Cheney, til sin stabssjef.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed er vi tilbake til vår tid. Avisa The New York Times avslørte i desember i fjor at USAs hemmeligste og største spionorganisasjon, National Security Agency, kort etter terrorangrepene i 2001 satte i gang en omfattende avlytting av telefon- og datatrafikk mellom USA og utlandet, uten rettslig kjennelse slik post-Nixon lovene krever. Visepresident Dick Cheney forsvarte ifølge The New York Times denne avlyttingen med «en ekspansiv teori om presidentembetets fullmakter». Overfor journalister som dekket en av hans reiser noen dager etter avsløringene i desember i fjor, begrunnet Cheney sin maktteori blant annet med sin tid som stabssjef for Ford. Lovene som kom etter Watergate-skandalen, «bidro til å undergrave de fullmakter jeg mener presidenten trenger for å kunne styre effektivt, spesielt når det handler om nasjonens sikkerhet», mente Cheney.

Det hører med at president George W. Bush kalte avsløringene i The New York Times for en «skammelig handling». Cheney selv har gått enda lenger. Og deres uformelle talsmann, tidligere Reagan-rådgiver William Bennett, har reist krav om at avisa skal stilles for retten for brudd på loven om landsforræderi som ble vedtatt i 1917.Nye avsløringer avdekker at Cheney presset hardt på for å få NSA til å avlytte amerikanere i USA, uten å gå veien om rettslig kjennelse. Kravet ble avvist av NSAs egne jurister som nektet å godta Cheneys kuppartede forståelse av hvor langt presidentens makt rekker. Likevel sikret Bush-regjeringen seg oversikter over telefontrafikken til flere titalls amerikanere som nå får gransket og analysert sine telefoner til alt fra kinesisk take out-sjapper til utenomekteskapelige forbindelser mens agentene tråler etter spor som angivelig skal kunne avsløre truende terrorangrep.Ifølge Cheney har denne ulovlige virksomheten berget mange tusen liv.

Bob Herbert i The New York Times skriver syrlig at «bushfolkene vil si at det er farlig, ja lovbrudd å drive undersøkelser omkring denne ondsinnete virksomheten. Vi har bare å stole fullt ut på vår konge». Han konkluderer med at dette går rake veien mot et totalitært samfunn.Det er vel å ta hardt i, men det er tankevekkende at den avslørende journalistikken og politiske kritikken mot president Bush og hans mektige visepresident, først skjøt fart da opprøret mot okkupasjonen i Irak ikke lot seg knuse, og Bush mistet støtte i befolkningen.I Norge har vi gått langt ifølge det amerikanske eksempelet i våre egne terrorlover. At vi ikke er gått lenger, er langt på vei riksadvokat Tor-Aksel Busch og Advokatforeningens fortjeneste. Våre egne politikere har ikke vært prinsippfaste forsvarere av borgerlige rettigheter og forsvar mot uforsvarlig inngrep overfor enkeltmennesker.Og ennå har det ikke funnet sted noe omfattende terrorangrep mot norske mål.