Press mot pressen

I USA går en journalist i fengsel og i Sverige reises det spørsmål om medienes integritet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ET FENGSEL i Virginia i USA soner en kollega av meg en fengselsdom på minst fire måneder fordi hun holder fast på en av journalistikkens mest grunnfestede regler: Hun vil ikke oppgi kilden til opplysninger hun har innhentet for en artikkel i sin avis. Detaljene i Judith Millers sak er kompliserte og i mange henseende spesielt amerikanske. Men det prinsipielle er klart: Å sende journalister i fengsel er ikke noe man venter av et sivilisert samfunn i dag. Jeg vil da også tro at det ikke kunne skje her i landet. Men forsøk på å avkreve journalister opplysninger om deres kilder, finnes det stadig eksempler på. Sist det ble avsagt dom for at ei norsk avis skulle avlevere deler av sitt kildemateriale til reportasjer, var under Røkke-saken i Oslo tingrett der Dagens Næringsliv ble pålagt å utlevere lydbåndopptak av samtaler mellom en kilde og avisas journalist. Konfliktene mellom mediene og andre maktutøvere er like gamle som mediene selv. For det meste har det gjeldt offentlige maktorganer som har interesse av å påvirke journalister på en eller annen måte og tvinge dem til å bryte med profesjonsstandarder og faglige kriterier. Men mediene har gjennom åra styrket sin integritet i forholdet til det politiske feltet. Bruddet med den partipolitiske pressen de siste 25 år av forrige århundre er den mest iøynefallende siden ved denne utviklingen. I denne perioden markerte mediene sin nye selvstendighet gjennom utstrakt kritisk gransking av makthaverne, skriver det svenske demokratirådet blant annet i sin siste rapport.

SAMTIDIG PEKER rapporten på at ny teknologi og nye samfunnsområder stiller redaksjonene på nye integritetsprøver. Den økonomiske sektoren øver en stadig sterkere påvirkning og det er blitt vanskeligere å forene publisistiske ambisjoner med en sunn økonomi. Konkurransen med nye medier er hardnet til, kravene fra en ny type eiere som har mindre ideologisk og sterkere økonomisk interesse i mediebedriftene, styrker oppmerksomheten om bunnlinja og truer medienes ytre integritet blant annet gjennom krav om sterkere samvirke mellom redaksjon og markedsføring og reklame. I samme retning trekker konserndannelsene som svekker samarbeidet innenfor mediebransjen, der de profesjonelle standardene primært utvikles.En følge av dette er, ifølge rapporten, at balansen mellom publisistiske og kommersielle verdier i mediene er forskjøvet i en retning der pengene betyr mer enn ordet. Medieforskingen peker på at mediene tvinges i større grad til å ta hensyn til de økonomiske faktorene, som en følge av sterkere kamp om annonseinntektene, økte kostnader og svekkelse av tradisjonelle leserlojaliteter. I siste instans står mediebedriftene overfor et valg: Skal journalistikken være et mål eller et middel? Men utviklingen er nok ikke så entydig, og rapporten peker også på at det fortsatt er mulig å velge. Det beror på korpsånd og vilje til å verne om den redaksjonelle integriteten innenfor konsernene. Det er fortsatt slik at det lar seg gjøre å balansere økonomiske og publisistiske krav.

DEN STERKESTE trusselen mot medienes profesjonelle standarder og den journalistiske integritet kommer antakelig fra mediene selv. Judith Miller har ingen lysende karriere bak seg som avslørende journalist. Hun var den reporteren i The New York Times som på grunnlag av en kilde skrev reportasjene om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen som avisa seinere ba om unnskyldning for. Nyhetsmagasinet Newsweek måtte nylig trekke tilbake sin enkildebaserte reportasje om Koranen som ble sendt ned toalettet på Guantánamobasen under avhør av muslimer.

EN AV DOMMERNE som dømte Judith Miller, spurte om det var rimelig at journalister skal ha en spesiell rett til å verne sine kilder når hvem som helst kan etablere sin weblog og kalle så vel løgn som sannhet journalistikk. På den annen side: bloggerne har også avslørt journalister som drev ren propaganda for særinteresser. Det er på denne bakgrunn oppløftende at verdens mest kjente journalistskole, Columbia University i New York, nå legger om journalistutdanningen slik at det håndverksmessige blir balansert bedre mot etikk og kunnskap. Universitetets ledelse ønsker å gjøre sine journalister bedre rustet for de kritiske holdninger og økende krav til innsikt som den moderne og utdannede offentlighet stiller til mediene.

Det som forener medienes kritikere er et ønske om at mediene må stå fritt i forhold til andre påvirkningskilder i samfunnet. Dette handler i siste instans om demokratiets framtid. Men medienes integritet må være deres eget verk. Der er retten til anonymitet omkring kilder og whistle-blowers helt fundamental. Kanskje er den også verd noen uker i fengsel.