Press på Khartoum

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Opp mot en million mennesker står nå i fare for å dø som følge av den humanitære katastrofen i Darfur i Vest-Sudan. Human Rights Watch offentliggjorde torsdag en rapport som langt på vei beviser det myndighetene i hovedstaden Khartoum har forsøkt å benekte - at tragedien er et resultat av et grotesk samarbeid mellom Janjaweed-militsen og den sudanske regjeringen. «Bare handling, ikke ord, kan vinne kappløpet med døden i Darfur,» skrev Colin Powell i et innlegg trykket i flere internasjonale aviser i forrige uke. Spørsmålet er nå hva slags handlinger man skal ty til.
  •  Sikkerhetsrådet skal ta stilling til et resolusjonsforslag med tidsfrister for når Sudans myndigheter skal ha avvæpnet Janjaweed-geriljaen og stilt de ansvarlige for retten. Forslaget åpner også for FN-sanksjoner hvis Sudans myndigheter fortsatt ikke viser tilstrekkelig evne eller vilje til å ta tak i problemet på egen hånd.
  •  Ti år etter Rwanda haster det for Kofi Annan med å finne en løsning på Sudan-katastrofen. Og når Tony Blair nå har bedt om en utredning av mulighetene for en militær intervensjon i Sudan, er det med tragedien i Rwanda friskt i minnet.

Sudans utenriksminister har vært krass i sin kritikk av USA og Storbritannias planer om å gripe inn i konflikten. På en pressekonferanse i Paris fredag, advarte ministeren mot å sende militære styrker, og viste til hengemyra i Irak. «Etter en eller to måneder kommer folket i Darfur til å se disse troppene som okkupanter,» sa Ismail. Ministerens forsøk på å sidestille USA og Storbritannias egenrådighet i Irak-spørsmålet med det som nå skjer i Sudan er naturligvis et kjærkomment retorisk grep - men på ingen måte dekkende. Det er ingen grunn til å lytte når Mustafa Osman Ismail kaller situasjonen et internt anliggende.

  •  Det betyr ikke at militæraksjoner er en ønskelig eller god løsning. Og erfaringene etter den første golfkrigen viser at sanksjoner er livsfarlige for en allerede utarmet lokalbefolkning. Det er å håpe at det økte presset mot Sudans regjering kan føre til en politisk løsning, og bedre arbeidsforhold for de internasjonale hjelpearbeiderne som forsøker å bøte på katastrofen som allerede er et faktum.