Presse under press

Peter Normann Waage innleder i dag en serie artikler fra dagens Russland. Første artikkel handler om pressens stilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MOSKVA (Dagbladet): Nylig var det guvernørvalg i St. Petersburg; søndag var det valg i Tsjetsjenia; om en knapp måned er det valg til Dumaen - og i mars velger Russland president. Men fortsatt gjelder ordet om at alt likner i Russland, men det er ikke likt. Demokratiet i Russland trenger ikke utarte til valgfarse, slik det skjedde i Tsjetsjenia, for å vise seg annerledes.

Langt mer dyptgripende er maktens forsøk på å forkludre demokratiets grunnlag, den politiske debatten og tilgangen til fri informasjon. Dumaen innførte tidligere i år en lov om pressens aktivitet i valgkampen: Alle politiske vurderinger er forbudt. Bare politiske annonser fra partiene selv skal formidles. Det som skrives om kandidatene, skal være «objektivt», det vil si faktaopplysninger. Dessuten skal alle kandidatene få samme behandling, altså like stor spalteplass.

LOVEN ER SKARPT

kritisert av presseorganisasjonene; det er uklart hvordan den skal tolkes. Men hensikten er klar: Ikke-statlig innflytelse over mediene skal begrenses. Det er i praksis intet skille mellom redaktør og eier i Russland. Det lille annonsemarkedet og den lave utsalgsprisen gjør at mediene ikke gir overskudd, derfor er de aller fleste avhengige av pengesterke bakmenn. De benytter mediene som våpen i kamp om makt og innflytelse. Men i motsetning til president Jeltsin har ikke Putin støtte fra de såkalte oligarkene, multimilliardærene som har privatisert store deler av landets naturressurser og er de viktigste medieeierne. Hans maktbase er «organene», sikkerhetspolitiet og de militære. De kan ikke på samme måte kjøpe seg medier. Men de kan sørge for at lover blir vedtatt som begrenser oligarkenes innflytelse. Slik forklarte en journalist i Novaja Gazeta meg bakgrunnen for presseloven. «Lovene kan nok virke absurde,» sa han. «Men det finnes ikke ulogiske lover her. De skal bare forsvare interessene til det regimet som vedtar dem.»

NOVAJA GAZETA

er en Moskva-basert, riksdekkende avis med 500000 i opplag. Den tilhører det lille mindretall av medier som er uavhengige både av oligarker og maktapparatet. Det koster: En av avisas redaktører, Jurij Sjekotsjikhin, døde plutselig i sommer, høyst sannsynlig av forgiftning. I likhet med Anna Politkovskaja, som også arbeider i Novaja Gazeta og har besøkt Norge flere ganger, skrev Sjekotsjikhin skarpt kritiske reportasjer fra Tsjetsjenia. Men det finnes listigere metoder enn brutal makt når det gjelder å kneble pressen.

Peterburgskij Tsjas Pik heter ei uavhengig ukeavis i St. Petersburg med et opplag på 30000. I likhet med Novaja Gazeta startet den i 1990, da var den dagsavis med 300000 i opplag. Mangelen på kapitalsterke eiere har tvunget journalistlønningene nedover - i en periode mottok de ansatte lønn i form av varer, og grøsser ennå med tanke på all den moldaviske vinen de brant inne med. Gjennomsnittslønna er 200 dollar i måneden, noe som ifølge de norske statssatsene for besøk i byen, holder til mat i vel to dager. En rekke journalister har måttet finne bedre betalte jobber. De som betaler, krever lojalitet til gjengjeld.

AVISA HAR KVINNELIG

redaktør og direktør - og over halvparten av den redaksjonelle staben på 15 er kvinner. De fleste har arbeidet i avisa siden starten, og gir ikke slipp på den. Nå er opplagskurven voksende, avisa regnes som den mest troverdige i byen. Det største problemet nå er distribusjonen. Kioskene må ha myndighetenes tillatelse til å leie fortausplass. Men formidler de aviser man ikke liker, kan de byråkratiske hindringene fram mot tillatelsen bli meget store. Likevel klarte avisa å få tillatelse til å drive egen kiosk. Men etter et par dager kom representanter for politiet og forklarte at den selvfølgelig måtte bort - den solgte jo aviser som kritiserte guvernøren. En kranbil ordnet jobben, riktignok etter at selgeren hadde fått lov å gå ut av kiosken.

«PRESSENS PROBLEM

i Russland er ikke mangel på forståelse for hva som er nødvendig og hvordan ting skal gjøres,» forklarte dekanen ved Institutt for journalistikk i Voronezj - en av de mest velansette journalistutdanningene i landet. «Vi sliter under mangelen på et sivilt samfunn. Verken politikere eller kapitaleiere skjønner at også de på lang sikt vil tjene på en uavhengig presse, på at det finnes en korrigerende makt. Leserne er ikke dumme. De ser de blir manipulert, og mister tilliten til mediene. Da oppstår et alternativt informasjonsmarked, som består av rykter og løse påstander. Og det kan bli farlig.»

Sivilsamfunnet han etterlyser, bæres av en håndfull medier, som de to avisene jeg har nevnt. Veien til et stabilt Russland går gjennom støtte til denne gryende kraften.