Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Presse under press

En av verdens mest kjente aviser, Le Monde, taper lesere og sliter økonomisk. Som de fleste andre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Le Monde - Verden - går under. I hvert fall hvis ikke noe drastisk gjøres. Siden 2003 har omsetningen gått ned med 4,9 prosent, eller vel 30 000 eksemplarer. Gjelda er blitt en tung byrde: 880 millioner kroner. Ledelsen er nødt til å stramme inn. Ifølge den siste kriseplanen må 90 personer, hvorav 35 journalister, sies opp.

BANALT,

kan man si. Det finnes så mange andre eksempler, både i fransk og europeisk presse. I Sverige gikk det et ras for 4-5 år siden, som man langsomt karer seg ut av nå. I Storbritannia ble flere store aviser reddet av tabloidformatet, men også der gikk den totale omsetningen tilbake med 4 prosent i fjor. I Frankrike forklares det først og fremst med at franskmennene er noen elendige avislesere. 160 eksemplarer per 1000 innbyggere. Frankrike er bare verdens 23. mest avislesende land, mange alen bak Norge på andre plass, med 600. Vi blir slått av Island med 706. Både Storbritannia og Tyskland er bedre enn Frankrike, med 300. Selv i Litauen leser man flere aviser enn i Frankrike. På de ti siste åra er den samlede omsetningen av franske aviser gått ned med 1 million eksemplarer. I løpet av den siste generasjonen er én avis avgått ved døden hvert år.

DET ER MANGE

forklaringer på denne triste utviklingen. Noe er spesielt for Frankrike, men det meste gjelder i andre land også. Også der fører for eksempel nedgangen i konjunkturen til nedgang på reklamemarkedet. Le Monde har mistet 38 prosent av sine reklameinntekter, nesten en tredjedel av de totale inntekter. Det samme har skjedd i Tyskland, med aviser som Die Welt, Die Zeit og Süddeutsche Zeitung. Og i Storbritannia, bortsett fra uforskammede The Sun som bare øker, nå til 3 millioner eksemplarer. Mye av skylda legges også på Internett. Le Monde på nettet øker, og stjeler lesere fra papirutgaven, som i Skandinavia. TV har også gjort mye skade for den skriftlige presse, og i mindre grad radioen. Gratisaviser, lansert av svensker og nordmenn, er som underjordiske torpedoer for dagsavisene, som man må ut med 10 kroner for. Så er det fenomenet tid. Folk har dårligere tid, og mange foretrekker å jogge, snekre eller stelle i hagen framfor å lese en tung og vanskelig avis.

LE MONDE ER LIKEVEL

et særtilfelle. Fordi den representerer, både i og utenfor Frankrike, noe helt spesielt. Den er en institusjon, en myte. I hvert fall har vært. Mange lesere mener at den i de siste åra, under sjefredaktør Jean-Marie Colombanis ledelse, er blitt «banalisert», som franskmennene sier. Og det var for de mest trofaste det verste som kunne skje. Le Monde går nå ikke av veien for tabloidtitler. Den er falt ned fra en intellektuell pidestall. Noe er gått i stykker. Det har alltid vært et ritual å lese Le Monde, bakfra for kjennere, med artikler og kommentarer man kunne rette sin egen mening etter. Nå har seks kritiske bøker på halvannet år undergravd Le Mondes troverdighet. Dessuten er den mindre og mindre en ettermiddagsavis, med framskyndet deadline så leserne skal kunne lese den til lunsj. 3. september holdt Le Monde på å juble over at gislene i Irak var løslatt. Den har begått mindre tabber allerede. Det er da også diskutert om den ikke bør bli morgenavis, som alle andre. Det vil i så fall, ifølge konkurrenten Le Parisien, bli nådestøtet for fransk presse.

PRESSEN HAR PROBLEMER

overalt. Men de er forverret i Frankrike, blant annet på grunn av fagforeningsveldet som styrer distribusjonen med så hard hånd at den ene kiosken etter den andre stenger. Og så er det eierne. Våpenfabrikant Serge Dassault har nettopp kjøpt Le Figaro og en rekke andre titler. Han bedyrer at han skal holde fingrene vekk fra det redaksjonelle fatet, men journalistene tviler. Med god grunn. Samtidig lanserer han nemlig en gratisavis. Er det for bedre å drepe papiravisa, og tjene mer penger? Til sjuende og sist er det det som interesserer Dassault og alle andre aviseiere, ikke hva som står i spaltene. I dag er det ikke lenger en naturlig refleks å kjøpe ei avis. Den må være tiltrekkende, og godt pakket inn som et hvilket som helst annet produkt. Det hjelper ikke å lokke med at man får innblikk i en hel verden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media