Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pressedekningen et mareritt

Sønnene til Tore Tønne sammenlikner dekninga av saken om faren med et mareritt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Forestill deg at det siste du ser før du utånder, er 3 smådjevler som klorer seg fast på ryggen til dine kjæreste.»

Det skriver Andreas Tønne (24), Tore Tønnes yngste sønn, i sine betraktninger om pressens dekning av Tønne-saken og farens selvmord.

«Jeg har fortsatt vondt i magen når jeg går forbi aviskiosker, og følelsen av det forferdelige som har skjedd kommer tilbake hver gang jeg ser et avisstativ», skriver Erik Tønne (26), Tore Tønnes eldste sønn.

Familiens opplevelser av saken som bærer familiens navn, er publisert i utvalgsrapporten om medienes dekning av Tønne-saken.

«Forestill deg følelsen du har idet du våkner opp og innser at marerittet bare var en drøm. Snu dette på hodet. Du våkner opp hver morgen, ikke fra marerittet, men til det», skriver Andreas Tønne, og fortsetter:

«Forestill deg en rift i ryggen. Ved din seng sitter ikke en omsorgsfull engel, men en frådende djevel med klør som grafser innover i såret.»

Smerte og lidelse

Tore Tønne og familien opplevde den store mediepågangen som svært belastende. I rapporten blir det opplyst at Tønne fikk 20 meldinger inn på sin personsvar i løpet av et 15 minutters kafébesøk sammen med sønnen Erik. Erik Tønne beskriver hvordan han forsøkte å oppmuntre faren i den vanskelige tiden.

«Jeg ringte far flere morgener for å fortelle ham at dette ville gå over, at det ville bli glemt som alt annet om kort tid, at det snart ville ta slutt. Min egen smerte og lidelse ble større etter hvert som jeg gradvis hørte at det var vanskeligere og vanskeligere å nå gjennom med dette budskapet», skriver han.

Forstår ikke

Rigmor Thieleman, Tore Tønnes enke, oppsummerer de tre ukene i desember i fjor på denne måten:

«Det var 17 dager av et samliv på 27 år, hvor jeg opplevde en nærhet med Tore som aldri før. Vi snakket om dypt alvorlige ting i den tiden. Vi hadde lange middager hver dag og pratet. Allikevel greide han å skjule for meg hvor galt det egentlig var. Jeg er av natur ganske optimistisk og oppførte med nok også sånn i denne tiden. Tore var alltid så glad for mitt humør, så jeg prøvde å være den jeg alltid hadde vært. Men jeg forsto det ikke, forstår det kanskje fortsatt ikke...»

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media