Pressens skilleveier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi er inne i en medierevolusjon. Papiravisene gis få år å leve. Framtida er elektronisk. Det gjør journalistikken annerledes. Nye aktører melder seg som deltakere på mediearenaene. Hvem som er journalist og hvem som er leser blir uklart. Da er det tid for å se seg tilbake og vurdere hva som er godt og hva som er dårlig ved det som var.

Derfor feirer Norsk Presseforbund neste år sitt 100-årsjubileum med et firebinds verk om norsk(dansk) presse fra 1600-tallet til i dag. Det blir den første sammenhengende pressehistorien her i landet.

Mediehistorikeren Henrik G. Bastiansen er en av bidragsyterne til verket. I forkant har han nettopp utgitt en gjennomgang av den norske partipressens glansperiode fra 1945 til dens avvikling. (Lojaliteten som forsvant. Pressehistoriske skifter nr. 11-2009) Det er en dramatisk avviklingshistorie drevet fram av generelle utviklingstrekk og politiske enkelthendelser. Forutsetningene var knyttet til utdanningssamfunnet, ungdomsopprøret, nye samfunnsvitenskapelige analyseredskaper og innsikter. Avviklingen skulle gi bedre opplysning og mindre propaganda og en mer profesjonell journalistikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer