Presset fram tilståelsen

ROTTERDAM (Dagbladet.no): Kapteinen Reidar Heggås (51) var uvitende om kollisjonen før han undersøkte hvorfor han ikke fikk opp trykket i den ene tanken. - Jeg skjønte da at vi måtte ha truffet ett eller annet. Les hvordan hann fikk fram tilståelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kaptein Reidar Heggås (51) virket preget av stundens alvor da han innledet sin forklaring etter skipskollisjonen som kostet fire menneskeliv utenfor kysten av Frankrike.

- Jeg ble klar over at noe var galt da styrmannen kom til meg og fortalte at vi ikke fikk opp trykket i den ene tanken. Det var rett før lunsj mandag, sa Heggås i innledningen til forklaringen.

- Jeg gikk opp på brua, og slakket ned farten, for vi måtte fram for å inspisere. Når jeg ser skaden på babord side av baugen, løp jeg med en gang bort og ringte rederiet på nytt.

Da var klokka rundt 14.30. Hullet i baugen var under vann, men vi skjønte jo at det måtte være et hull der. Jeg skjønte da at vi måtte ha truffet ett eller annet. Trodde da at det var en gjenstand som hadde ligget lavt i sjøen, forklarer Heggås.

Han legger til:

- Jeg var inne på tanken at vi kanskje hadde truffet en u-båt eller en container.

Nektet for at noe hadde skjedd

Kapteinen skjønte at de måtte ha kollidert med noe, siden flere av mannskapene hadde våknet av rystelser i skipet.

- Det er ikke unormalt at vi kan få slike rystelser i sjøen, og spesielt i dette området, hvor vi går fra dypt hav til grunnere hav. Bølgene kan da være mellom fire og sju meter. Alle som våknet trodde det var dette som hadde skjedd.

På forespørsel benekter styrmannen at det har skjedd noe på vakta hans. Først etter nærmere press kom det fram at skipet hadde truffet noe.

- Først sier jeg, har det skjedd noe på vakta di fra midnatt til klokka fire?

Styrmannen svarte nei. Jeg sa at det var helt klart at vi hadde truffet noe, så noe måtte ha hendt på hans vakt. Kapteinen og overstyrmannen kalte han inn på vårt kontor, låste døra og forela lettmatrosen opplysningene vi hadde på det tidspunktet, og sa at skipet måtte ha truffet noe i løpet av denne natta. Dette skjer mandag etter 14.30.

Kystvakta: Dere er mistenkt

- Han nekta til å begynne med han også, men sa at vi kanskje hadde truffet en bølge. Mer fikk ikke vi ut av ham på det tidspunktet, men selvfølgelig kan vi si, vi hadde mistanke. Men jeg kunne ikke rapportere til rederiet at jeg hadde mistanke om noe.

På dette tidspunktet hadde hullet i baugen sluppet inn rundt 600 tonn vann.

- Vi jobbet for å redde situasjonen med forurensningen og skadene, vi hadde stoppet seilingen til Rotterdam. Vi begynte å seile mot mer åpent hav, og gikk med sakte fart:

- Selvfølgelig var vi kontaktet av den franske kystvakta. Da ble vi også fortalt om denne fiskebåten som var savnet, at det var tre som var berget og flere som var vekk. Da sa de at vi var mistenkte.

- Etter å ha tømt tanken som var lekk, så måtte vi legge oss på en bestemt kurs i sakte fart. Overstyrmann tok på seg sikkerhetsutstyr og sjekket skaden og tok bilde som straks ble sendt på epost til rederiet.

- Vi klarte å reparere den ene tanken, sju babord. Men i det været hadde vi ingen sjanse til å reparere sprekken i den andre, to babord. I stille vær kunne vi fått ned en dykker til å tette hullet. Vi kunne selvfølgelig ikke gjøre noe sveisearbeid, da ville jo båten eksplodert.

Manglet bevis

- Når vi hadde fått tettet skaden, snudde vi båten og begynte å gå mot Rotterdam igjen. Vi fikk lov å gå til Dunkirque. Det kom et marinefartøy. Rederiet hadde skaffet to tauebåter, hvis vi trengte assistanse.

- Franske myndigheter tok en form for arrest i båten. Noen offiserer kom ned i helikopter 27. august og var om bord i mange timer. Det ble foretatt et langt avhør. Det var bare en av dem jeg kunne snakke med, for de andre snakket bare fransk.

- Klokka 10.20 begynte kom franske myndigheter og bord, og akkurat klokka 1700 forlot de skipet igjen.

- På dette tidspunktet hadde vi ingen bevis for at noe hadde skjedd, men vi hadde kommet så langt i situasjonen at vi var på vei til Dunkirque. Vi hadde fått eskorte. Bow Eagle gjør franske myndigheter klar over at hvis de stopper båten, vil vi begynne å lekke farlige kjemikalier.

- Det kom fem tonn vann inn i timen, når de kjørte i elleve knop mot Dunkirque. Hvis de ble liggende stille, ville det kommet inn opp mot ti tonn i timen. Det sa vi til franske myndigheter. Vi hadde ennå ikke kommet til det tidspunkt at det var last over bord, men hvis vi måtte stoppe, ville vi få dette problemet.

- Vi ville til Rotterdam med en gang. Vi hadde jo et marinefartøy med kanoner ved siden av oss. Hvis de var så dumme at de begynte å skyte på båten, ville vi eksplodert og all last ville havnet i sjøen.

- Jeg gjorde dem oppmerksomme på hva som ville skje hvis de ikke gjorde som jeg sa. Det hadde ikke blitt noe over bord hvis de hadde hørt på meg fra begynnelsen. Men jeg må også ta ordre fra rederiet, og de ga meg opplysningen om at vi skulle til Dunkirque.

- Vi fulgte opprinnelig kurs helt mot Rotterdam klokka 8 den 28. august, for det meste i 11 knops fart. Litt etter klokka åtte, brøt vi av den opprinnelig kursen mot Rotterdam, og brøt av til Dunkirque. Vi var fremdeles i forhandlinger med franske myndigheter, for jeg hadde forferdelig lite lyst til å lage et forferdelig oljespill i Dunkirque. Vi ankrer opp ved Dunkirque cirka klokka 11 om formiddagen, da så vi at det hadde begynte å lekke fra babord to ut i sjøen. Vi måtte begynne å pumpe fra tank to babord til en annen tank.

Kultur

Lettmatrosen tilsto

- Like etter klokka 8 kom overstyrmann opp til meg og sa at lettmatrosen var kommet inn på kontoret. Matrosen fortalte at han ikke fikk sove. Han måtte tilstå at det var sant at «Bow Eagle» hadde kollidert med en båt. Da skjønte jeg at det var vi som hadde gjort det.

- Det neste vi gjorde, var at jeg og overstyrmannen diskuterte oss i mellom hvordan vi skulle gå fram mot styrmannen som hadde vært på vakt.

- Jeg har arbeidet med filippinere i mange år, og kjenner deres kultur og måte å være på. For eksempel, hvis du prøver å gå hardt fram, bryter de helt sammen, så det kan vi ikke gjøre. Har det skjedd noe, er det alltid fryktelig vanskelig å få dem til å fortelle hva det er.

Vi planla en psykologisk aksjon mot styrmannen. Jeg måtte være på brua, så jeg fikk overstyrmann til å ta seg av saken etter vår planlegging.

Overstyrmannen tok styrmannen med seg inn på sitt kontor, og låste døra. Han brukte nærmere to timer på å få ham til å fortelle sannheten. Blant annet ved å fortelle om skadene på skipet, og at han måtte forstå at det ikke lot seg skjule at noe hadde noe hadde skjedd. Han sa også at vi hadde helt sikre bevis på at det var vi som hadde gjort det.

- Vi måtte ha en uttalelse fra de to, som vi kunne fakse til rederiet. Vi kunne ikke si at vi antok at di hadde gjort det.

Da franske myndigheter kom om bord klokka 11, var det avhør fram til klokka 14.45. Da fikk vi beskjed om at vi kunne dra til Rotterdam, forklarte kapteinen.

Sjøforklaringen etter kollisjonen mellom den norske kjemikalietankeren «Bow Eagle» og den franske fisketråleren «Cistude» åpnet på hotell Astra like utenfor Rotterdam ved 10.30-tiden i dag, og det er den norske generalkonsulen som stiller spørsmålene.

Kaptein Reidar Heggås og overstyrmann Roar Torfinn Olsen forklarte seg først, Til stede er også styrmannen og matrosen fra Filippinerne som sto på brua da ulykken skjedde. Men overstyrmannen, den filippinske lettmatrosen og styrmannen får ikke være til stede mens kapteinen forklarer seg.

Fire fiskere mistet livet da «Bow Eagle» og tråleren kolliderte. Det norske skipet fortsatte sin ferd, selv om de to filippinerne som var på vakt på ulykkestidspunktet i etterkant har innrømmet at de forsto at de hadde truffet fisketråleren.

Sjøforklaringen vil trolig også belyse om tråleren fisket i den sterkt trafikkerte skipskorridoren, eller var på vei ut av området da den ble rammet.

Rundt 600 fartøyer går gjennom ulykkesområdet hvert døgn, og det regnes blant verdens mest trafikkerte.

VÅKNET: Overstyrmann Roar Torfinn Olsen og kaptein Reidar Heggås under sjøforklaringen. De var ikke på vakt da ulykken skjedde.
PÅ VAKT: De to filippinske sjøfolkene som var på vakt da kollisjonen skjedde er også tilstede.
Til havn: Det norskeide ulykkesskipet «Bow Eagle» la i går ettermiddag til kai i Rotterdam, der det i formiddag avholdes sjøforklaring.