Presset mot Hillary

Har Hillary Clinton allerede tapt nominasjonen? Eller har hun bare tapt i mediene? spør Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foran nominasjonsvalgene i Texas og Ohio skrev kommentatoren Jonathan Alter i nyhetsmagasinet Newsweek at Hillary Clinton hadde sin siste sjanse til å trekke seg ut av valgkampen med æren i behold. Hun risikerte, skrev Alter, å ødelegge både sin politiske fortid og framtid fordi hun (nesten sikkert) kom til å tape i Texas og kanskje også i Ohio. Det ville bli en ydmykende sorti, ut i det politiske mørket.

Men Clinton vant i Texas og vant stort i Ohio. Begge resultatene avdekket noen klare svakheter ved Barack Obamas kandidatur dersom det blir han som stiller mot John McCain i presidentvalget. Obama står svakt blant velgere med latinsk bakgrunn, og han har problemer med hvite menn, hvite kvinner og med hvite velgere uten høy utdanning og høy inntekt.

Men Obama har drevet en langt smartere og bedre gjennomtenkt valgkamp enn Hillary Clinton, med en klart bedre forståelse av valgordningen i Det demokratiske partiet. Med opptil nitti prosent oppslutning blant svarte velgere som er en viktig kjernevelgergruppe i det demokratiske partiet, og et nytt tilfang av unge velgere som er rekruttert og mobilisert ved effektivt utnyttelse av Internett, leder Barack Obama over Clinton både i antallet valgte utsendinger til landsmøtet, antallet delstater der han har vunnet, og i antallet avgitte stemmer totalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Valgordningen gjør det nesten umulig for Clinton å ta igjen dette forspranget. Nå er det ikke lenger bare Jonathan Alter som ber Clinton trekke seg. Forståelig nok driver Barack Obamas tilhengere og dytter på der de kommer til for å øke styrken i kravet om at hun bør trekke seg for ikke å svekke vinnersjansene til partiets kandidat (les: Obama) mot McCain.

Sistemann som gjorde dette argumentet til sitt, var Bill Richardson som i påsken ga sin støtte til Barack Obama. Han oppfordret til samling bak Obamas kandidatur og ga Clintons medarbeidere skylden for den negative tonen i valgkampen. Richardson er USAs eneste guvernør med latinsk bakgrunn og var selv presidentkandidat tidligere i år. Han var FN-ambassadør og energiminister i Bill Clintons regjering. James Carville som drev Clintons valgkamp i 1992, sier at Richardsons støtte til Obama er et svik som på talende vis i tid falt sammen med markeringen av at Judas solgte Jesus for 30 sølvpenger. Carville står fast ved sine uttalelser og ber ikke om unnskyldning for dem.

Den økte bitterheten mellom de to demokratiske leirene øker bekymringen i partiledelsen, og presset rettes mot Clinton for at hun skal trekke seg.

Men presset er foreløpig tålelig for Clinton siden det i de fleste tilfellene kan spores tilbake til Obamas støttespillere og medarbeidere. Obama har klart sterkere støtte i amerikanske medier enn Clinton. Og det gir ham en viss handlefrihet. Det tydeligste eksempelet er at Obamas dyktige advokater i det stille klarte å stanse omvalgene i Florida og Michigan uten at Obama måtte betale en politisk pris. I omvalg kunne Clinton ha innhentet mye av Obamas ledelse både i utsendinger og stemmer.

Obama har falt i meningsmålingene etter at presten Jeremiah Wright som bygget opp den kirken i Chicago som Obama har tilhørt i tjue år, ble avslørt som hatpredikant med voldsomme utfall mot amerikanske myndigheter. Obama forsøkte å stanse fallet med en strålende tale om rasekonflikten i USA, men demokratene frykter at prestens utfall på video gjør større inntrykk på mange velgere enn Obamas sterke tale.

Clintons medarbeidere gjør sitt til å holde liv i denne saken, mens Obamas medarbeidere jobber for i stedet å holde oppmerksomheten rundt at Hillary skrøt på seg snikskyttere under en landing i Bosnia i 1996.

Men kan Hillary fortsatt vinne nominasjonen? Kanskje, men bare dersom hun vinner klart i de 10 valgene som nå gjenstår før det hele avsluttes i Puerto Rico den 7. juni. Forhåndsvurderingen er at de to vinner hver sin gruppe delstater og at bare Indiana den 6. mai egentlig er i spill. Verken Obama eller Clinton kan sikre seg nominasjonen bare ved valgte utsendinger. Begge trenger støtten fra superutsendingene som ble opprettet for å sikre partiet den mest valgbare kandidaten.

Barack Obama og hans tilhengere vil gjerne slippe disse rundene, men hvem kan egentlig kritisere Hillary Clinton for å stå løpet ut? Hvem tror at Obama ville ha trukket seg om det var hun som hadde hatt hans ledelse på dette tidspunkt i valgkampen?