Presset mot SAS-styret

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det vil ennå ta tid før den granskingen av SAS som er satt i gang etter samarbeidsskandalen med Maersk Air, er ferdig. Men presset mot styret øker. Det er særlig danske, men også svenske politikere som finner styrets kontrollarbeid for slapt. Den norske samferdselsministeren, Terje Moe Gustavsen, avventer granskingen før han vil ha noen formening om styrets arbeid.
  • Styrets formann, Harald Norvik, gjentar derimot at styret har «god samvittighet». Han mener at styret ikke ble informert om samarbeidsavtalen med det danske flyselskapet på en slik måte at det kunne vekke styrets årvåkenhet. Selv et brev som nå verserer, der den daværende konsernsjefen Jan Stenberg redegjør for razziaen som EU-kommisjonen satte i verk mot SAS-kontoret, vil ikke Norvik legge like mye i som en del danske politikere nå gjør. Han mener at brevet må sees i sammenheng med den øvrige informasjon Stenberg ga styret.
  • Dette er selvsagt riktig, et bedriftsstyre er ingen parlamentarisk regjering. Det er derfor rimelig at både politikere og medier avventer rapporten fra granskingen før det blir trukket altfor bastante slutninger. Samtidig må det sies at det åpenbart har fått utvikle seg en lederkultur i deler av konsernet som et ansvarlig selskap som SAS ikke kan tåle. Denne utviklingen blir ikke mindre alvorlig av at det er tre regjeringer som kontrollerer selskapet. Regjeringene har valgt å opptre som passive eiere i SAS og må stole 100 prosent på sine medlemmer i styret. Hvis regjeringene mener at styret ikke gjør jobben sin også som kontrollør og som ansvarlig for det etiske nivået i administrasjonen, må de skifte det ut.
  • SAS har hatt en unik stilling i skandinavisk luftfart, innenfor et regulert marked, slik sosialdemokratiske regjeringer gjerne ville ha det. Det har selvsagt ikke vært lett å tilpasse seg et fritt marked, og det har vært fristende å omgå de krav som den nye konkurransesituasjonen stiller. Når det først skal være et fritt marked, er det imidlertid heller ikke gunstig at SAS nå får monopol i Norge og har tilnærmet monopol i de to andre landene. Derfor er det all grunn til å holde selskapet i ørene.