Presset opp i et hjørne

Få timer før samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll fløy til Sverige for å møte sin svenske motpart, måtte Bondevik-regjeringen innse at den er presset opp i et hjørne og er nødt til å inngå et kompromiss med svenskene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tormod ble kvitt svenskene

Utredningen fra regjeringens egne juridiske rådgivere fastslår at Norge ikke kan kreve Telia/Telenor-fusjonen oppløst, og at svenskenes avtalebrudd ikke er alvorlige nok.

Dermed tar telekrigen en dramatisk ny vending. Norge har hele tida latt det henge i lufta at fusjonen kan bli løst opp dersom svenskene ikke gir seg. Men her kan statsminister Bondevik og Dag Jostein Fjærvoll ha forregnet seg grovt:

Norge har ingen juridiske pressmidler og må danse etter svenskenes pipe.

Ikke tøff lenger

Den juridiske notatet, fra det anerkjente advokatkontoret BAHR, som samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll hadde med seg i kofferten til Sverige i går, viser at Norge må legge vekk pokeransiktet, og umiddelbart gjøre alt for å få til et kompromiss med svenskene. Dette til tross for at Norge mener svenskene har all skyld.

De høyt gasjerte advokatene som er betalt av samferdselsminister Fjærvoll, mener svenskenes avtalebrudd ikke er alvorlig nok til at Norge kan kreve aksjonæravtalen oppsagt. Dermed ser det ut til at svenskene kan fortsette med sitt råkjør uten at Norge har noe å true med. Ifølge BAHR har Norge heller ingen mulighet til å kreve fusjonen avblåst, så sant svenskene ikke vil det samme. Og det vil ikke svenskene. De kan tape enorme beløp hvis fusjonen ikke blir en realitet.

Dagbladet fikk i går innsyn i notatet advokatfirmaet BAHR har laget for Samferdselsdepartementet.

BAHR

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har advokatene i BAHR jobbet på spreng de siste dagene for å finne beviser på at Norge har rett i telekrigen med Sverige. I går klokka 13.00 tikket notatet inn til Dag Jostein Fjærvoll, som rakk å få det med seg før han fløy til Sverige for å møte sin motstander Björn Rosengren.

Dokumentet fra BAHR omhandler to meget sentrale forhold. For det første fastslås det gang på gang at den norske regjeringen har helt rett i sin påstand om at svenskene brøt den inngåtte aksjonæravtalen da styreleder Jan-Åke Kark brukte sin dobbeltstemme i styret, og la den meget lukrative mobilenheten til Sverige. Det var denne juridiske ryggdekningen Kjell Magne Bondevik var opptatt av å formidle både til pressen og de parlamentariske lederne i går.

Men statsminister Bondevik nevnte ikke det som kan vise seg å blir det viktigste i striden med svenskene.

Uten mulighet

For det første mener advokatfirmaet at avtalen ikke kan sies opp nå.

«Vi er av den oppfatning at overtredelse av stemmereglene ikke i seg selv er av en slik vesentlig art i forhold til avtalens omfang og varighet at det kan gi grunnlag for et krav om oppsigelse av avtalen.»

Men dette er ikke alt. Advokatene i BAHR understreker at Norge bare kan glemme å avblåse fusjonen alene.

«Det er også vesentlig å merke seg at man bare har adgang til å si opp (aksjonær)avtalen. Det er etter avtalen ingen rett til å kreve selskapet oppløst eller fusjonen omgjort. Sier man opp avtalen, blir derved resultatet at man fortsatt er aksjonær i Newtel (Telia/Telenor), men at man ikke har de minoritetsrettigheter som aksjonæravtalen gir den norske stat. Det kan derfor ikke anbefales å søke å si opp avtalen uten at konsekvensene er nærmere vurdert.

Dette betyr at Norge, fordi vi eier mindre av Telia/Telenor enn svenskene, vil ha mindre å si hvis den omstridte avtalen sies opp.

Stortinget

De parlamentariske lederne ble i går enige med Bondevik om å stå sammen i kampen mot svenskene. De fikk også BAHR-notatet utdelt i møtet med Bondevik. Men etter det Dagbladet får opplyst, berørte statsministeren ikke disse dramatiske konsekvensene for Norge.

Spørsmålet nå er hva Stortinget sier til at regjeringen har forhandlet seg fram til en avtale som trolig ikke kan sies opp, og at fusjonen heller ikke kan avblåses, selv om svenskene har brutt det man ble enige om.