PRESSET: Hellas' statsminister Giorgos Papandreou vil be velgerne ta stilling til redningsplanen. Foto: REUTERS/Thierry Roge/Scanpix
PRESSET: Hellas' statsminister Giorgos Papandreou vil be velgerne ta stilling til redningsplanen. Foto: REUTERS/Thierry Roge/ScanpixVis mer

Presset Papandreou stiller velgerne til veggs

Vil be velgerne ta standpunkt til redningsplanen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det voldsomme presset mot den greske regjeringen får statsminister Giorgos Papandreou til å be velgerne ta standpunkt til redningsplanen. Utfallet er åpent.

- Du har ringt til Titanic, sier den greske journalisten Evridiki Bersi på telefon fra Aten til nyhetsbyrået Ritzau tirsdag.

Papandreous utspill om en folkeavstemning om de økonomiske krisetiltakene dagen før kom som en overraskelse på grekerne, for ikke å snakke om EU-lederne.

- Situasjonen er ikke like vanskelig som du tror. Den er mye verre. Stemningen er langt ut over det man kan forestille seg, forteller Bersi, som er en erfaren politisk journalist og jobber for avisen Kathimerini.

- Kryper til korset Papandreou sa mandag at han vil be velgerne ta stilling til redningsplanen som er forhandlet fram med EU.

Han hadde ikke noe annet valg, mener Jan Erik Grindheim, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

- Kombinasjonen av folkelig press og politisk opposisjon gjør at han kryper til korset, sier han til NTB.

Til og med innad i Papandreous sosialdemokratiske parti PASOK murres det. At finansminister Evangelos Venizelos tirsdag måtte legges inn på sykehus med magesmerter, kan kanskje være et tegn på hvor vanskelig arbeidsforholdene for regjeringen er akkurat nå.

I tillegg til folkeavstemning vil regjeringen be om fortsatt tillit i nasjonalforsamlingen på fredag, skriver avisen Kathimerini.

Papandreou skal ha sett de to avstemningene som et bedre alternativ enn å lyse ut nyvalg, heter det i artikkelen.

- Folket som gissel Varselet om en folkeavstemning kan sees på som at demokratiet fungerer, fordi statsministeren må lytte til folkemeningen, ifølge EU-forsker Grindheim.

- Men det er også en måte å holde folket ansvarlig, nesten å gjøre dem til gissel. Folket kan bli nødt til å ta en vanskelig avgjørelse, som kanskje politikerne burde tatt selv. Det er det de er valgt for å gjøre, påpeker Grindheim, som mener Papandreous beslutning også kan sees som en ansvarsfraskrivelse.

Avtalen som ble halt i land på overtid på EU-toppmøtet i forrige uke, innebærer at deler av den greske statsgjelden avskrives. Men samtidig må landets offentlige utgifter reduseres, mens skattene økes.

Frykt og sinne - Folk er virkelig redde. De aner for eksempel ikke om de noensinne vil få pensjon, sier Bersi, som mener folk har mistet all tillit til politikerne og at tiltakene deres vil virke.

Som mange andre er journalisten usikker på hva Papandreou egentlig vil spørre folket om.

Finansminister Venizelos sa til PASOKs parlamentarikere at grekerne vil bli spurt om Hellas skal «tilhøre Europagruppen, eurosonen og euroen, eller om vi skal vende tilbake til drakmen og 1950- og 60-tallets Hellas», skriver Athensnews.gr, ifølge nyhetsbyrået TT.

Venizelos sa til gresk TV at avstemning trolig blir holdt i januar.

Uansett hvordan spørsmålet lyder, tror Bersi grekerne vil svare et rungende nei til EUs hjelp og tilhørende krav.

- Det er ikke nok å si at folk er sinte på regjeringen. Det er en tydelig fiendtlig stemning, sier hun, og kaller situasjonen for eksplosiv.

Hva så? En meningsmåling viser at 60 prosent av grekerne er negativ til EUs hjelpetiltak. Hvis det blir utfallet av en folkeavstemning, er veien videre usikker. EU-forsker Grindheim ser vanskelig for seg at Hellas kommer til å tre ut av valutasamarbeidet.

- Jeg skjønner ikke hva de skal gå ut til. Hvem skal Hellas samarbeide med? Det virker så usannsynlig, sier Grindheim.

Han tror EU-lederne vil klare å komme opp med en ny løsning.

- Det merkelige er at EU klarer seg alltid. De finner en løsning selv når ting ikke går som de forventer.

(NTB)