Prest og plage

Ketsjupdokkene til Børre Knudsen (70) var et 80-tallsfenomen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR FOLK i min generasjon er Børre Knudsen et navn og et fenomen som tilhører 80-tallet, noe vi la bak oss sammen med diskomusikken og de grusomme skulderputene. Min generasjon har aldri trengt å bruke strikkepinnene til annet enn to rette og en vrang. For oss har kvinners rett til selvbestemt abort vært en selvfølge. Kampen var vunnet. Men ketsjupdokkene til Børre Knudsen og Ludvig Nessa minnet oss om at strikkepinnene fortsatt kunne ha vært alternativet.

EN SPESIELL seanse fant sted i en overdådig sal på Bristol hotell i går da Knudsen ble hyllet med festskrift i anledning 70-årsdagen. Jubilanten er blitt en eldre, skjelvende mann, på grunn av Parkinsons sykdom. Statskirka var ikke representert på Bristol. Derimot møtte venner blant dominikanermunker, katolske og ortodokse prester opp, i sine kapper, kaftaner og allværsjakker. Med salmesang og bønn framstod pressekonferansen som et vitnemøte. Pater Kjell Arild Pollestad sa at framtida vil ha like stor takknemlighet til Knudsen som til Hans Nielsen Hauge. Pollestad har før sammenliknet de som utfører abort med Hitlers SS-kommandanter. Bidragsyterne spenner fra forfatter Elin Brodin som kaller Knudsen for ei fyrlykt i en kaotisk og mørk verden, til filosof Nina Karin Monsen, professor Egil Wyller, tidligere biskop Per Lønning og Norges mest spesielle skribent, Nils Christian Geelmuyden som benytter bursdagen til å klage over at boka hans om Knudsen er den eneste av Geelmuydens 17 bøker på 18 år som har kommet i et nytt opplag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABORTLOVEN ble vedtatt i 1975. Det første året med selvbestemt abort var 1979. Knudsen gjorde da som hans far Rolf Knudsen hadde gjort da nazistene kom: Han la ned sitt embete 21. mars 1979. Det vil si; han sa opp troskapsløftet til kongen og konstitusjonen, men fortsatte å være prest i Balsfjord. Han mente Kong Olav burde bannlyses. Han kalte abortloven en rovdyrlov: Ulv, jerv og bjørn er fredet «mens barnet i mors liv er erklært fredløst av landets lovgivere.» Skjeggepresten ble et kirkeproblem. Kirkeminister Einar Førde reiste avskjedssak. Knudsen ble frikjent i herredsretten, men fradømt sin prestestilling i Høyesterett. Han fikk status som mørkemann, bråkmaker og tulling. Og som Guds geriljasoldat, martyr og dissident.

TANDE P. kalte dem for geistlighetens Knoll og Tott i Dagbladet. Første gang Knudsen og Nessa gikk inn på en abortklinikk, iført pipekrage og gammeldags prestekappe var i -87. Alle husker dokkene som skulle symbolisere fostrene. Mennene ba høylytt, sang salmer og nektet å forlate sykehuset. Det gikk kaldt nedover ryggen på mange av oss. Vi var rasende, men ikke redde. Aksjonene var rene freakshow. Det var respektløs trakassering. Prestekjolene utførte også rituelle begravelser, møtte opp foran regjeringskvartalet i likbil og sendte «blodige» dokker i posten.

DET ER INGEN som heier på abortstatistikken. Abort er vanlig, men tabu og vondt. Veldig få kvinner forteller offentlig at de har foretatt inngrep. Mange forteller det heller ikke til sine nærmeste venner. Abort er et nødvendig onde og en nødvendig rettighet. 80-tallet kommer aldri tilbake, heldigvis.

KONTROVERSIELL: - Børre Knudsen og Ludvig Nessa minnet oss om at strikkepinnene fortsatt kunne vært alternativet, skriver Trude Ringheim.