Presten som trodde

Navn: Jostein Vist Alder: 59 Yrke: Pensjonert sokneprest

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • For seks år siden sluttet han som fengselsprest i Oslo kretsfengsel og begynte som sokneprest i Holmlia menighet. Men bak murene hadde han opplevd noe som skulle følge ham døgnet rundt helt fram til i dag: En narkotikadømt colombianer hevdet seg uskyldig. Fengselsprest Jostein Vist trodde umiddelbart på ham og nedla deretter et hundretall timer for å få rettet opp et justismord. Kampen ble kronet med seier, påtalemyndigheten innstiller på frifinnelse når saken blir gjenopptatt.
  • Men veien fram har vært lang. Og hadde det ikke vært for mannens familie og nettverk, ville han fortsatt sittet uskyldig fengslet. Fengselspresten innhentet familiens tillatelse til å gjøre undersøkelser og skaffet en ny forsvarsadvokat til veie. Da Ole Jacob Bae seinere døde, ble det Harald Stabell som overtok saken. Etter å ha ventet og ventet på rettens langsomme kvern opplevde colombianeren at Borgarting lagmannsrett avsa en kjennelse for gjenopptakelse. Deretter avviste Høyesterett påtalemyndighetens påkjæring. Og nå har statsadvokaten kastet kortene. 52-åringen er ganske snart en fri mann, etter fire år i fengsel.
  • - Men ingen frifinnelse eller erstatningsbeløp kan oppveie den smerten mannen og hans familie har vært utsatt for, sier Jostein Vist til Dagboka. Og han forteller dette om hvorfor han engasjerte seg i saken:

    - En sjelden gang imellom sier innsatte til fengselspresten at de er uskyldige. Noen av disse kan du raskt avsløre, de er ute etter å skaffe seg en alliert på falske premisser. Men av og til kjenner du at noen snakker sant. Da er det prestens oppgave å påta seg den forbigående smerten han påføres ved å engasjere seg i saken.

  • Vist mener han at kirken har et ansvar for å se perspektiver over et helt liv. Som prest har han derfor saker og menneskeskjebner fra 20 år tilbake som han fortsatt er opptatt av. Og i dette tilfellet var han ikke i tvil om at den innsatte trengte en eller flere ildsjeler til å hjelpe seg: Finnes det ikke mennesker som tar ansvar for å rette opp den urett som blir begått, vil ingen uskyldig dømte noensinne få oppreisning.
  • Altså gjorde han sin simple plikt. Som omsorgsperson og medmenneske. Men han har gjennom sin embetsgjerning som sokneprest vært meget opptatt av flerkulturelt fellesskap, og han mener at disse tingene henger sammen. - Kirken har, gjennom sin tradisjonelle misjonstenkning, i hvert fall et minimum av forståelse for menneskelig fellesskap på tvers av landegrensene, sier Vist.
  • Som ble pensjonist 1. mai på grunn av seinskader etter poliomyelitt. Men svekket førlighet skal ikke hindre ham i å fortsette sitt brede engasjement.