Prestestyre i UDI?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagbladet kunne i går offentliggjøre et hemmelig notat fra Justisdepartementets politiske ledelse. Der instrueres saksbehandlerne i Utlendingsdirektoratet om å la en prest vurdere om en muslimsk asylsøker, som hevder at han eller hun har konvertert til kristendommen, snakker sant. «Hvem er bedre kvalifisert til å vurdere om et menneske har konvertert fra islam til kristendommen enn en prest?» spør statssekretær Åshild Anmarksrud.
  • Selv om de aller fleste muslimske land tolererer innbyggere som har vært kristne i generasjoner, kan Koranen tolkes dit hen at det er strenge straffer, i verste fall dødsstraff, for frafall fra islam. Konvertitter fra slike land har derfor i utgangspunktet krav på asyl i Norge. Under forutsetning av at den angjeldende prest ikke blander sammen sin egen versjon av troen med kristendommen som sådan, er det også sannsynlig at en prest kan avgjøre om omvendelsen er ekte.
  • Spørsmålet er om det ikke også finnes andre, vel så kvalifiserte beslutningstakere. Å la presten få siste ord, tilsvarer å la en politiker avgjøre om asylsøkeren virkelig er politisk forfulgt. Eller hva om asylsøkeren er blitt ateist? Skal da Human-Etisk Forbund avgjøre troverdigheten? Justisdepartementet legger opp til en pulverisering av UDIs ansvar.
  • Det er mye som tyder på at Justisdepartementet har sendt ut notatet fordi man har opplevd UDIs avgjørelser som for strenge. De nye retningslinjene må derfor betraktes som et ledd i regjeringens oppmyking av asyl- og flyktningpolitikken. Dette bør hilses velkommen.
  • Samtidig er det forstemmende at Justisdepartementet finner det nødvendig å la kirkens menn overprøve statens saksbehandlere. Det må bety at UDI har knesatt en praksis som strider mot regjeringens uttalte politikk. I stedet for å henvise til presten som absolutt autoritet, bør Justisdepartementet sørge for at UDIs saksbehandlere tar de humane hensyn som regjeringens politikk legger opp til, i samråd med den nødvendige ekspertisen.