FOLKEFEST: (f.v.) Inge Alexander Gjestvang, Vibeke Buraas Dyrnes, Malin Hansen Halvorsrud og Maja Leonardsen Musum arrangerer prideparade i Hadeland for første gang. Foto: Anne Berit Reinsborg
FOLKEFEST: (f.v.) Inge Alexander Gjestvang, Vibeke Buraas Dyrnes, Malin Hansen Halvorsrud og Maja Leonardsen Musum arrangerer prideparade i Hadeland for første gang. Foto: Anne Berit ReinsborgVis mer

Pride 2018:

Pride på bygda: - Du er noe som ikke skal snakkes om

Bygde-Norge bader i regnbuens farger.

Det er 36 år siden prideparadene startet i Oslo, som den aller første feiringen i Norge.

Hyllesten av lesbiske, transpersoner, homofile og andre LHBTQ+-personer har vokst siden den gang, og nå heiser også Bygde-Norge opp flagget i regnbuens farger.

Tidligere i år arrangerte Ørsta/Volda Pride «Bygdepride», hvor flere tusen deltok. Nå arrangerer også Hadeland i Oppland en egen feiring.

- Det handler om synliggjøring.

Åpenhet og mangfold

- Vi trenger mangfold på små steder, sier Inge Alexander Gjestvang.

Han er med på å arrangere Hadelands aller første Hadeland Pride. Gjestvang er selv homofil og har valgt å være åpen og synlig om sin legning i mange år, et valg han for det meste har fått positive reaksjoner på.

- Jeg har ikke tatt med meg mye negativt, men det er alltids noen man møter ute på byen som kan ha noen meninger, forteller Gjestvang.

ARRANGØRER: (f.v.) Vibeke Buraas Dyrnes, Maja Leonardsen Musum, Malin Hansen Halvorsrud og Inge Alexander Gjestvang arrangerer Hadeland Pride og håper å engasjere bygdefolket. Foto: Anne Berit Reinsborg
ARRANGØRER: (f.v.) Vibeke Buraas Dyrnes, Maja Leonardsen Musum, Malin Hansen Halvorsrud og Inge Alexander Gjestvang arrangerer Hadeland Pride og håper å engasjere bygdefolket. Foto: Anne Berit Reinsborg Vis mer

Han jobber som inspektør på en skole hvor han opplever at elevene er positive til åpenheten hans.

- Tidligere elever har sagt at de synes det var fint at jeg var åpen om det, forteller Gjestvang.

Møtte ektemannen på bygda

For flere kan kanskje byenes mange innbyggere og hav av muligheter virke som et lettere miljø for homofile å leve i. Dette var aldri et alternativ for Gjestvang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tenkte du noen gang på å flytte til byen?

- Nei. Jeg er fra Østre Toten og flyttet til Nord-Trøndelag, jeg gjorde litt motsatt egentlig! Men det var der jeg traff han jeg i dag er gift med, sier Gjestvang, som alltid har bodd på bygda.

PARADE: Prideparaden gikk i strålende vær i hovedstaden. Video fra i fjor. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer Vis mer

- Føler på ensomhet

Selv om det aldri var snakk om å leve et liv omringet av asfalt og luftebalkonger for Gjestvang, forstår han at det kanskje kommer flere utfordringer med for homofile i bygdene.

- Kanskje man i byen har følelsen av å være én av mange med flere møteplasser og flere utesteder. Jeg tror kanskje mange i bygda føler mer på ensomhet, sier han.

Gjestvang har arbeidet med handlingsplanen «Modige, mangfoldige Hadeland» hvor han har møtt flere homofile som bor i bygda. Her fikk han høre fleres syn på hvordan det var å være skeiv på landet.

- Noen informanter der brukte begrepet «usynlig». Du er noe som ikke skal snakkes om, samtidig som alle vet noe om deg, forteller Gjestvang.

- Men man skal få være den man er, der man er, legger han til.

Godt å leve åpent

Til alle homofile som fortsatt holder seg i skapet, understreker Gjestvang at åpenhet er nøkkelen. Han forstår at det er tøft å føle at man ikke passer inn i et heteronormativt samfunn, og har selv kjent på det.

KJEMPER VIDERE: - Det er veldig mange som tror at det ikke lenger er noe problem å være skeiv, sier leder i Foreningen FRI, Ingvild Endestad. I den nye kampanjen «gåformeg» forteller norske kjendiser historien til nordmenn som fortsatt finner det problematisk å tilhøre seksuelle minoriteter og kjønnsminotoriteter. Video: Foreningen... Vis mer

- Men det er viktig å vite at det er godt å leve åpent. Det er ofte ikke så tøft som mange tror, sier Gjestvang.

Han legger til at det alltids finnes enkelte miljøer hvor det er ekstra belastende å komme ut, men at det da er viktig å finne rett omgansgkrets for seg selv.

- Man må oppsøke miljøer hvor man føler seg hjemme og kan leve åpent. Det er ikke ålreit å legge lokk på deler av seg selv.

Bygdepride 2018

Et annet sted som tok iniativ til parade for første gang, var Ørsta og Volda. I mai arrangerte de Bygdepride, som ble til en real folkefest hvor flere tusen deltok.

Det ble en kjempesuksess.

- Samla over fire dager var det over 5500 til stedet på de forskjellige arrangementene, sier leder i Ørsta/Volda Pride, Anbjørn Steinholm Frislid.

Frislid mener pride på bygda er svært viktig.

- Historisk sett var det å være skeiv på bygda vanskelig. Ofte var det bare to valg: Å flykte hvis du ville være deg selv, eller gjemme og fornekte, sier Frislid.

Han legger til at det i det siste har vært endringer, og at det å arrangere pride på bygda understreker at det er greit å være skeiv også utenfor byene.

- Dessuten viser vi at bygdene er åpne og vil vise mangfold og likeverd. Det er likevel en vei å gå, både på bygda og i byen, sier han.

BYGDEPRIDE: Volda og Ørsta arrangerte Bygdepride i mai i år hvor flere tusen deltok. Foto: Kjell Arne Steinsvik / Over Bakken Foto
BYGDEPRIDE: Volda og Ørsta arrangerte Bygdepride i mai i år hvor flere tusen deltok. Foto: Kjell Arne Steinsvik / Over Bakken Foto Vis mer

Handler om kjærlighet

For Gjestvang handler pride om å være synlig og bevisstgjøre. Han mener det var på tide at det spredte seg til bygde-Norge.

- Det er ikke bare et byfenomen. Vi skal kjenne på stolthet vi som bor på bygda også, feire at det er et mangfold også her, sier han.

Han legger til at det sendes et tydelig signal til alle som kanskje synes det er vanskelig å delta ved at så mange støttespillere skal stille opp.

Gjestvang er klar på at alle er velkomne.

- Det handler om kjærlighet, inkludering og manfold. Pride er både fest og politikk. Man skal ha det gøy samtidig som det er en tid for å fronte viktige saker.