Primas med problemer

Navn: Odd BondevikAlder: 59Yrke: Biskop

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Han kjemper en tapt sak. Men enn så lenge har han klart å sette kirkeminister Trond Giske i en skvis i forhold til ansettelsen av den homofile Jens Torstein Olsen som prest i Majorstua menighet i Oslo. Overprøver statsråden Oslo bispedømmeråds vedtak, kommer han Kirkens primas og halve bispekollegiet i møte og skaffer seg et gedigent politisk problem. Gjør Giske som han sier at han skal og holder fast ved at homofile skal likestilles med andre av Kirkens tjenere, blir kløften mellom stat og kirke enda større.
  • Og den som presser Giske, er altså Kirkens øverste leder. Han ble valgt til biskopenes talsmann da Oslo-bisp Gunnar Stålsett ikke fant noen grunn til å kjempe den kampen. Fra sin kirkestol på Møre forsvarer Bondevik ved hver en korsvei Kirkemøtets bestemmelse om at homofilt samboende ikke kan inneha prestestillinger. De ikke-homofilvennlige i Kirken har for lengst nådd toppen av sin makt, men klarer på vei utfor bakkene å klore til seg noen kompromisser som fortsatt holder de homofile blant oss utenfor sakristiet.
  • Det teller heller ikke for Møre-bispen at hans kollega i Oslo gjerne vil ha homofile prester eller at Majorstua menighet ønsker seg den homofilt samboende hr. Olsen. For Bondevik er det teksten som teller, et eller annet sted i Bibelen står det noe om at homofili er synd. Bondevik hører ellers ikke til blant de mer rabiate innenfor Kirken, han står i hvert fall ikke bak særlig mange av de utspillene som hisser til kirkestrid om spørsmålet og som vekker latter i samfunnet for øvrig.
  • Bondevik er fetter av landets forrige statsminister, uten at slektskapet har ført til den samme fotballdilla. Møre-bispen plager ikke publikum med det verdslige behov som kjennetegner mange prester når de forteller alle som vil høre på at fotball er en flott idrett. Han har det ikke med å kommentere sine private sysler i mediene heller. Den ugifte biskopen karakteriseres som en fredsæl mann. Han arbeider hardt og har lite fritid.
  • Han blottstiller heller ikke private synspunkter i den til enhver tid største stridssak i Kirken, men er lur nok til å bruke biskopens privilegium: å uttale seg på vegne av, om ikke Vårherre, så i hvert fall de såkalt rådende røster innen Kirken. Med ham som preses i Den norske kirke er den lutheranske norske folkekirke langt unna. Han har sagt at Kirken ikke kan la seg styre av opinionen. Ikke rart han kjemper en tapt sak mot homofile prester.