Prinsens dilemma

Ulike meningsmålinger bekrefter at det norske folk aksepterer kronprinsens forhold til alenemoren Mette-Marit Tjessem Høiby. Aksepten er riktignok nølende, og motstanden er sterk blant de eldre og de mest kongetro. Det viktigste nå er likevel ikke folkemeningen, men hva Haakon selv tenker om sin framtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen utenom kronprinsens aller nærmeste vet hvordan han vurderer den situasjonen som har oppstått etter Slottets erklæring om at han blir samboer med kjæresten og hennes sønn. Selve handlingen føyer seg likevel inn i et mønster. Haakon har gjennom gjerninger og ord vist at han har mot, integritet og vilje når det gjelder kursen for sitt eget liv. Hans egne uttalelser tyder på at han kan tenkes å sette valg av ektefelle eller samboer foran kongeverdigheten.

  • Det viktigste kildeskriftet til kronprinsens meninger om privatliv og konstitusjonelle spørsmål er Fredrik Wandrups intervjubok «Haakon». Her tar kronprinsen ingen forbehold når det gjelder grunnlaget for valg av ektefelle: «For det er mitt (valg). Jeg er fast bestemt på at det er mitt alene... Hva det handler om for meg, er jenta. Vårt møte og vårt forhold. Alt det andre er sekundært.»
  • Det kan vanskelig bety noe annet enn at også hans egen mulighet til å bli konge må komme i annen rekke, hvis situasjonen blir satt på spissen. Haakon holder også åpen muligheten for at han kan trekke seg fra «stillingen», som han kaller den. Han konstaterer videre at det er et problem for kongehuset at samfunnsnormene generelt ikke passer så godt til institusjonen lenger.
  • Sett utenfra er det liten tvil om at kronprinsen nå seiler tett opp mot vinden. Mest sannsynlig prøver han å skape en plattform for sitt liv, som gjør at han kan leve både som menneske og som konge. Men det kan heller ikke utelukkes at vi ser begynnelsen på en prosess som ender med at han frasier seg tronen. De valgene han har gjort til nå, demonstrerer at han er kringsatt av dilemmaer.
  • Ved å velge samboerskap med Mette-Marit Tjessem Høiby oppnår han at forholdet formelt og konstitusjonelt ikke eksisterer. Det vil først skje ved en forlovelse. Det er ikke vanskelig å forstå at samboerskap er nødvendig for å utvikle et fellesskap hvor det også inngår et mindreårig barn. Ønsker om et mer skjermet privatliv kan også ha spilt en rolle. Men samtidig avskjæres muligheten til å la det norske folk bli kjent med Mette-Marit. Og hvor står Haakon - for ikke å snakke om kjæresten - hvis samboerskapet sprekker?
  • Haakons handlinger utfordrer forestillingen om at monarkiets oppgaver og fortsettelse er viktigere enn privat lykke. Men både i Drammensveien 1 og i Ullevålsveien 67 er nok oppfatningen den motsatte: Muligheten for et godt liv er selve forutsetningen for å kunne utøve kongelige gjerninger. Som så mye annet når det gjelder denne institusjonen, dreier det seg om en balansegang. Dypest sett handler jo monarkiet om bare én ting: Nasjonal autoritet. Den kan bare utøves når et stort flertall av folket har respekt både for institusjonen og menneskene som bekler posisjonene. At mange unge slår ring om samboerparet, skyldes nok helst at Haakons verdier og livsførsel er generasjonsriktige. Men hvor dypt stikker denne sympatien når det gjelder kongehuset som institusjon eller som sentral del av Grunnloven? På dette området kan Norge aldri bli noe Monaco, hvor det fyrstelige bare er en forlengelse av kjendiseri og Hollywood.
  • Det er ikke vanskelig å ha sympati med kronprinsen i den situasjonen han har satt seg i. Hvis han ikke lykkes med å utvikle sitt privatliv slik at det blir en god plattform også for de kongelige oppgavene, vil monarkiets framtid i Norge komme på dagsordenen. Haakon har tidligere uttalt at han alltid har vært en tviler. Som han selv har sagt det: «Hvis man forsøker å være altfor konsekvent og dogmatisk, blir man automatisk dobbeltmoralist.»