Prinsesse-bransjen

Prinsesse Märtha er sikker på at engler finnes. Men kanskje ikke i forlagsbransjen, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Egentlig kunne gårsdagens rettsmøte i Nordre Vestfold tingrett vært en triviell kommersiell konflikt mellom to alminnelige næringsdrivende: Den ene er en kommersiell aktør i det lille norske engleskole-markedet. Den andre et lite forlag fra Horten. Forlaget har brukt bilde og navn av den selvstendige engleskole-entreprenør til å selge sitt eget produkt i det kommersielle englemarked, og det vil skolebestyreren ha en slutt på.

Men så er det nå slik da, at den private næringsdrivende også er eldste barn av landets konge og dronning. Hun er prinsesse – en tittel med aner like langt tilbake i mørk forhistorie som både eventyrene og troen på engler. Og dermed er dobbeltrollen der: Som prinsesse er Märtha en offentlig person. Hun må, i kraft av sin fødsel, akseptere at nærmest alt hun gjør kan defineres som offentlig interessant, at enhver står fritt til å diskutere hennes gjøremål på det vis de måtte ønske – også i bokform.

Paradoksalt nok har Märtha større beskyttelse i rollen næringsdrivende enn som prinsesse. I næringsøyemed er prinsessen blitt intet mindre enn en egen merkevare, med reell kommersiell verdi og krav på beskyttelse etter markedsføringsloven. Men prinsesse er ikke er noe man kan være på deltid. Retten til tittelen ligger, bokstavelig talt, i blodet. Prinsessens kommersielle aktiviteter er interessant for offentligheten ikke fordi de er kommersielle, men fordi hun er prinsesse. Og kongefamilien i Norge er bundet på odel til å være offentlige personer. De er fanget av grunnloven så lenge vi har et monarki.

Det gir vår forlag stor frihet til å skrive om prinsessen. Det er den ytringsfriheten Publicom Forlag påberoper seg, når de mener å ha utgitt sine frie ytringer om prinsessen. Men så er det nå slik med ytringsfriheten, at den også kan brukes til å beskrive et slitent esel som en stolt kamel. For det er like lite prinsesse i det denne bokas opprinnelige manus som det er kongelige i en boks med kong Oscars sardiner.

En fem år gammel bok om britiske engleopplevelser, er via et lite forord omskapt, ja nærmest reinkarnert, til å bli en bok om «Märthas engler». Det er selvsagt en kommersiell beslutning. Bildet av prinsesse Märtha er på coveret for å selge bøker. Valget skyldes ikke bare at man var i beit for gode fotografier av engler. Det hadde vært underholdende å høre forleggeren legge fram sannhetsbevis for at denne engleflokken fra Storbritannia er den samme skokken som prinsessen mener å ha kontakt med, men det er dessverre ikke der det juridiske problemet ligger.

Et kjerneproblem er hvorvidt en bok er å betrakte som en hel og udelelig ytring, eller om cover og tittel er å betrakte som reklame for ytringen inne i boka. Er bokas cover reklame, er bruken av bilde og tittel regulert av markedsføringsloven. Er forsida en integrert del av den frie ytring boka som helhet er, har den bedre vern. Prinsesse Märtha og hennes våpendrager Cato Schiøtz har da heller ingenting imot innholdet i boka. Den kreves bare stoppet for sin tittel og sitt coverbilde av en smilende prinsesse.

Hadde noen gitt ut en «Slik blir du slank» bok med diett-Fedon smilende på coveret, ville Fedon kunne kreve boka stoppet. Boka ville blitt betraktet som et kommersielt produkt, der noen brukte Fedons merkevareverdi til å tjene penger. Men retten må her sondre mellom om engleboka er å betrakte som et debatt- eller informasjonsinnlegg om Märthas engler, eller om den primært er reinspikka merkevare-snylting.

Å finne grenselinjen mellom prinsesse Märtha og næringsdrivende Märtha er en like stor utfordring for jursiter som for eventuelle monarkiske kartografer. – Kongefamilien har ikke for vane å anlegge rettsaker, sa Schiøtz i går, før han fortsatte: – De tåler mye, men å bruke kongefamilien på denne måten – der følte prinsessen at man gikk over en grense. Da hjalp det lite at prinsesse Märtha selv i sin forklaring gjentok og gjentok at hun var der som næringsdrivende.

Forlaget har tatt et frekt grep. Men selv om et forlagsmessig smart grep kan være både spekulativt og kynisk, er det ikke nødvendigvis av den grunn ulovlig.

Det er likevel rimelig sikkert at dersom en kjøper går inn i en bokhandel og kjøper denne boka utelukkende på bakgrunn av bokas cover og tittel, har hun som forbruker grunn til å føle seg rimelig snytt. Men det var ikke som forbruker prinsesse Märtha gikk inn i rettssalen i går. Det var som prinsesse.