- Prinsessedill svekker likestillingen

Ingrid Alexandra er ikke nødvendigvis et godt forbilde, mener statsviter Trond Nordby. Han frykter at rosa tyll og diademer skal ødelegge en generasjon unge jenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tronarving Ingrid Alexandra er del av en prinsessebølge som skyller over Europa. Både Norge, Nederland og Belgia har kvinnelige tronarvinger. Mange feirer det som likestillingens endelige gjennombrudd. Men professor Trond Nordby er bekymret.

- Problemet er ikke prinsessene i seg selv, men alt oppstusset rundt dem. Det er en fare for at en hel generasjon unge jenter vil ha prinsesserollen som ideal. Ballkjoler og diademer er ikke nødvendigvis det beste for å viske ut kjønnsforskjellene, slår Nordby fast.

Et mareritt i tyll

Han mener jenter som vokste opp for ti- femten år siden på mange måter hadde det enklere når det gjaldt å velge idealer.

- Blir det for mye prinsessedill rundt dette pikebarnet kan det slå negativt ut for likestillingen, sier professoren.

Karita Bekkemellem Orheim mener utspillet er helt bak mål.

- Det vitner om en utrolig arroganse. Nordby mangler tillit til at norske kvinner er smarte nok til å takle ulike utfordringer, sier Orheim, som er kvinnepolitisk talskvinne for Ap.

Også likestillingsdirektør Long Litt Woon rister på hodet over frykten for tyllmarerittet.

- Hadde tronarvingen vært en gutt, hadde ingen stilt spørsmål om hvorvidt en prins var et godt forbilde for unge gutter. Det er meget bra at posisjonen monark endelig er blitt likestilt og ikke bare forbeholdt ett kjønn, sier Long.

Umenneskelig press

Nordby er ikke i tvil at det lille prinsessebarnet styrker monarkiet på kort sikt.

- Interessen for kongehuset og folks engasjement øker. Men hvor lenge den varer, er et annet spørsmål.

Han mener monarkiet i framtida vil hvile på populariteten til den enkelte i kongefamilien.

- Og det er nesten et umenneskelig press å sette på noen. Ingrid Alexandra vil ikke leve et naturlig liv. I tillegg vil hun vite at monarkiet står og faller med hvor godt likt hun er av folket. Det er klart det er sårbart, sier Nordby.

Sonja-revolusjonen

Sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesen tror dronning Sonja har hatt større betydning for femininiseringen av kongehuset enn Ingrid Alexandra vil få.

- Da Sonja kom inn i kongefamilien, beskrev hun det som et svært maskulint system. Det var vanskelig for en ung kvinne å finne sin rolle der. Men gjennom de siste åra er monarkiet blitt modernisert og feminisert, sier Skonhoft Johannesen, som tror det hardeste slaget er vunnet.

- Blir Ingrid Alexandra dronning en dag, vil samfunnet og likestillingen ha kommet så langt at det ikke lenger er revolusjonerende med en kvinnelig tronarving.

Trond Nordby håper hele monarkiet er avskaffet lenge før den tid.

BALLKJOLER OG DIADEMER: - Problemet er ikke prinsessene i seg selv, men alt oppstusset rundt dem. Ballkjoler og diademer er ikke nødvendigvis det beste for å viske ut kjønnsforskjellene, sier Trond Nordby.