Prinsessen og posøren

Hun viste en gang en innpåsliten pressefotograf finger'n. Han ga faen et ansikt. Møt mediemakta - mageplaskende på parketten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA SKJER? I ei tid da pressens øverste organer heiser ytringsfrihetens fane med gravalvorets aller største fakter bare en gjennomsnitts varamann til bydelsutvalget føler seg urettferdig behandlet i lokalavisa, kaster den fjerde statsmakt seg flatt på nesa hver gang Slottet åpner døra. Som det lød på sitt mest gjennomtenkte og dybdeborende da prinsessen og Ari Behn vinket et eksklusivt utvalg medieutsendte inn i intimsfærens aller trangeste sirkler denne uka: Æh... øh... hark og skvumf, men kommer deres ærverdige høyvelbårenheter snart til Moss?

THIHI OG KNIS lød det fra pressen på plysjstolene da Ari velmodulert og inderlig beskrev syntesen av en Märtha og en Ari som en tredje organisme, en håndgripelig og skinnbarlig form for opphøyet væren, om jeg forsto ham rett. Der satt med andre ord demokratiets fryktede overvåkere, maktens skarprettere ved minste antydning til slark i den offisielle moralen, og fniste opprømt og blussende, mens en dreven iscenesetter og utstudert dandy vi lle ha dem til å tro at spenningen liksom sto i taket på Kongsseteren denne morgenen da Märtha fant sin Ari for enden av kjærlighetslabyrinten, på kne mellom utlagte liljer - og håpet på ja.

I KRIGEN kan vi dra, på kameler gjennom ørkenen for å intervjue hemmelige geriljaterrorister innerst i hulene deres. Ingen kan som en journalist med mikrofon foran kamera og et brennende, utbombet bilvrak, være til de grader til stede der det skjer, og med patos større enn egoet formidle den tette atmosfæren av død og fordervelse. Murer faller, regjeringer felles, partiledere knuses, statsbudsjetter ommøbleres, milliardærer uten gyldig båtsertifikat avsløres rått og brutalt, enkeltskjebner styrtes i grus, og livsløp legges om takket være medienes årvåkne samfunnsinnsats. Som stand bærer vi vår relativt nyvunne uavhengighet som en juvel djervt på brystet. Vi slår like hardt til høyre og venstre, skryter vi, og særlig hardt slår vi i høyden og når vi får foten innenfor døra til de lukkede rom.

PÅ SLOTTET slår vi derimot blikket blygt ned. Vil Märtha og Ari ha oss til å tro at forlovelsen kom som en bombe denne dagen, ja, så innvender ikke vi at hør nå her, men ifølge bispekollegiet og stortingspresidenten var dette gammelt nytt, Ari, din skøyer, og kom ikke her med sitrende, stakkåndet forventning om prinsessens eventuelle ja i morges, når ringene var bestilt i sommer. Vi plager heller ikke vertskapet med saklige spørsmål om hvorfor Ari Behn har avslått et forlik med Choice hotellkjede, som tilbød ham 100000 kroner i erstatning for å ha brukt hans «lookalike» i en annonsekampanje. I stedet har Ari høynet erstatningskravet til 350000, et siste trekk han tidligere ikke har villet kommentere, ifølge VG, som så vidt slapp til på Slottet med dagens skumleste spørsmål.

«HVA SKAL DERE LEVE AV?» spurte VG, best som alle kniste og koste seg og hadde fått vite alt de ville, at Asker-prinsessen ikke skal gifte seg i Asker kirke, at begge er glade i barn og at paret nok har tenkt seg en tur til Moss før eller siden. Muligens husket en og annen det uhyrlige etikettebruddet som på det kraftigste ble påtalt av kronprinsesse Mette-Marit nylig. Foran et samlet redaktørkorps lekset hun opp om det ytterst forkastelige i å fotografere hennes lille sønn uten å ha presentert seg først, i ordelag vi ellers forbinder med de alvorligste brudd på internasjonale menneskerettigheter. Kontrakten mellom kongehuset og mediene holder åpenbart på å utvikle seg til å sitere mest mulig ordrett når herskapet innkaller på teppet for å betro oss at for eksempel Aris hjerte er stort, at han er åpen for livet og menneskene.

TERJE SVABØ i NRK spurte aldri kronprinsen hva han mente med «utagerende festing» da han ble hoffleverandør av kronprinsens TV-kommentar til en rykteflom som fortsatt er tåkelagt og som for min del gjerne kan bli liggende under teppet i all evighet. Sjefredaktøren i Dagsavisen var derimot av dem som mistolket budskapet og måtte be om offentlig unnskyldning etter at hun åpenbart feilaktig skrev som om utageringen hadde noe med sex å gjøre. Selv ikke da Mette-Marit dagen før bryllupet innkalte til Slottet for å beklage dette upresise begrepet utagering, var det noen av pressens ellers så uredde sannhetssøkere som våget å stille det eneste rimelige spørsmålet, nemlig «Hva er det du snakker om?», før den vordende bruden slo døra igjen og kunngjorde at hun ikke lenger ville snakke om dette. Om hva?

KONTRAKTEN mellom kongehuset og pressen er ikke upåvirket av kontrakten vi har med leserne våre. Når alle TV-seere over fire år, med egne tårevåte øyne kan se hvordan vår Märtha, selveste Märtha Skaugum, trollbinder enhver uten hjerte av stein, med sin overveldende, barduse lykke og kjærlighet til denne mannen som hittil er mest kjent for å iscenesette seg selv, da skjer det uunngåelige, selv med den mest kritiske av sansene. Da reiser vi oss og gratulerer på vegne av alle kynikerne på desken som, etter at Ari ga oss «Trist som faen», kan løse ethvert tittelproblem med et fyndig «...som faen», og st otrer fram vårt tilmålte spørsmål om yndlingsfargen til mora til Ari Behn. Bare tida vil vise om vi har pådratt oss varig men.