Prinsessene i Qatar

Kristin Halvorsen vil bremse bruken av oljekroner. Likevel vil hun bruke mer enn noen finansminister før henne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DA FINANSMINISTER Kristin Halvorsen var tenåring, oppholdt hun seg ei tid sammen med familien i oljestaten Qatar i Persiabukta. Landet ble styrt av en oljesjeik, og tilfellet ville at hun skulle få treffe sjeikens prinsesser. Hun var spent. Hvordan var ordentlige arabiske prinsesser? Som i 1001 natt? Ikke riktig. Hun møtte «noen digre dundredeiser» som satt med tomme blikk og godteboller foran seg. De hadde ingen ting å bryne seg på. «Det er det mest livstrøtte syn jeg noensinne har sett», fortalte hun til humrende samfunnsøkonomer samlet til seminar på Sanderstølen denne uka.

HALVORSENS POENG var ikke å skape diplomatiske forviklinger mellom to oljestater 30 år seinere ved uærbødig omtale av statsoverhodets døtre. Prinsessene i Qatar var ment som et bilde på at rikdom kan føre til latskap og dekadanse. En rekke land har opplevd at store, midlertidige inntekter fra naturressurser ikke har ført til varig økt velstand for befolkningen som helhet. Vi har hørt om «gullets forbannelse» for den spanske økonomien etter conquistadorenes plyndrertokt i Latin-Amerika. Vi har hørt om «Hollandsk syke» etter store nederlandske oljefunn. Norge har derimot, så langt, klart å forvalte oljeformuen på en måte som inngir respekt både blant innenlandske og utenlandske økonomer. Blant folk flest sitter respekten imidlertid lengre inne. De ser en raskt voksende pengebinge samtidig som det store politiske temaet er hvor vanskelig det er å bekjempe fattigdom og hvor viktig det er å stramme inn på de framtidige pensjoner. Nyhetsbildet er fullt av eksempler på uløste oppgaver i kommunene og politisk krangel om begrensede midler. At hver og en av oss privat har mer å rutte med enn noen generasjoner før oss, er på den annen side lett å glemme.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer