PRISVINNERNE: Til venstre, arabisk vår,  Tawakkol Karman fra Jemen. I midten, liberisk nasjonabygging, president Ellen Johnson-Sirleaf. Til høyre, liberisk grasrotbevegelse, Leymah Roberta Gbowee. AFP PHOTO
PRISVINNERNE: Til venstre, arabisk vår, Tawakkol Karman fra Jemen. I midten, liberisk nasjonabygging, president Ellen Johnson-Sirleaf. Til høyre, liberisk grasrotbevegelse, Leymah Roberta Gbowee. AFP PHOTOVis mer

Pris til Afrikas kvinner

Nobelkomiteen valgte å gi årets fredspris til kvinners rolle i deomkratibygging i Afrika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ellen Johnson-Sirleaf er Liberias president, og tok over et land i ruiner etter mange års borgerkrig i 2006.

Leymah Roberta Gbowee er en fredsaktivist som bidro sterkt til at krigsforbryteren Charles Taylor måtte rømme Liberia.

Tawkkol Karman er journalist og grunnlegger av organisasjonen «Kvinnelige journalister uten lenker» i Jemen.

Når Karman også får prisen er den arabiske våren, og demokratibevegelsene i den arabiske verden, også inkludert i prisen.

«Bestemor» Det er Ellen Johnson-Sirleaf (72) som er den mest skinnende stjernen blant årets prisvinnere. Hun er en modig kvinne som har sloss mot diktatur og krig i hele sitt liv. Hun  har bragt vekst og et reelt demokrati til det som var et av Afrikas mest sønderrevne land, etter at hun ble president. Likevel er det langt fra sikkert at hun vinner presidentvalget tirsdag neste uke. Hun er kontroversiell hjemme, til tross for suksessen.

Men internasjonalt har Johnson-Sirleaf status som en rockestjerne, og har rød løper til møter med alle verdens toppolitikere. Av nålevende afrikanere overstråles hun bare av Nelson Mandela, hele Afrikas bestefar. Så kalles også Johnson-Sirleaf både «mamma» og «bestemor».

- Denne prisen er til alle kvinner i Liberia som har kjempet mot diktatur og for fred, sier hun til CNN.

200 000 mennesker er drept i borgerkrigene som har herjet Liberia i mer enn 20 år. Johnson-Sirleafs forgjenger som president var Charles Taylor. Han sitter nå i fengsel i Haag i Nederland, tiltalt for krigsforbrytelser. Taylor førte krig mot sitt eget folk, organiserte en blodig diamanthandel, og brukte rusa barnesoldater til å utføre terror. Voldtekt av kvinner var rituelt i krigene blant Taylors menn.

- Vi hadde ikke vært hvor vi er i Liberia uten alle de kvinnene som sto ute i sol og regn og kjempet for fred og demokrati. Denne prisen er til dem, sier Johnson-Sirleaf ifølge NTB.

Kamp mot voldtekter Og nettopp voldtekt har blitt et tema i Liberia. Johnson-Sirleaf opprettet som president egne voldtektsdomstoler, og fikk voldtekt anerkjent som en forbrytelse. Dette har vært kontroversielt.

- Vi vedtok en lov om voldtekt. Det fyller også opp våre fengsler. Da blir vi kritisert for at fengslene er for fulle, sier Johnson-Sirleaf i siste nummer av Newsweek.

Men i virkeligheten er Johnson-Sirleaf en nasjonsbygger. Hun har satt igang forsoningskommisjoner etter mønster fra Sør-Afrika etter at Apartheid var historie, og Nelson Mandela president. Og i hennes tid har Liberia oppnådd en vekst som beskrives som oppsiktsvekkende.

Ellen Johnson-Sirleaf tilhører Liberias elite, og er utdannet ved Harvard-universitetet. Hun tilhører den «amerikanske» delen av befolkningen. Det var amerikanske slaver som fra 1820-åra begynte å vende tilbake til Afrika, for å komme hjem til «sine». Men i virkeligheten kom de med strid. De kom raskt i konflikt med den lokale befolkningen, og opphevet seg til en elite, som bygde den liberiske staten, og undertrykte den lokale befolkningen.

Etterkommerne etter «amerikanerne» har i stor grad forlatt Liberia under borgerkrigene. Og selv om Ellen Johnson-Sirleaf to ganger har vært tvunget i eksil, så er hun unntaket også her. Hun valgte å bli.