Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pris til besvær

Det er mange måter å redde liv på, men ikke alle kvalifiserer til fredsprisen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA I ALL

verden? spurte ekspertene da Nobelkomiteen i år ga fredsprisen til en svart kvinne som planter trær i Afrika. Hva blir det neste, at fredsprisen går til Gro Harlem Brundtland?

Det var komiteens begrunnelse ekspertene ikke skjønte. Den var vag og omfattende. Komiteen brukte begreper som «fred på jorda» og «vår felles jord». Det lød nesten som deler av en aftenbønn eller et evangelium. Hadde komiteen drømt seg bort?

NÅ LEVER VI

riktignok alle på en klode i et verdensrom vi vet nesten ingenting om. Alt vi eier og har finnes på den. Noen av oss både ber og drømmer nok om at alle mennesker på jorda skal få et trygt liv. Om at alt det som i dag truer våre liv etter hvert skal bli borte. Om at det skal bli fred på hele jorda. Men til den tid kommer, om den kommer, så må vi ha orden på begrepene, sa ekspertene. Så de tolket komiteens begrunnelse. Det komiteen må ha ment, mente ekspertene, er følgende påstand: Knapphet på fornybare naturressurser, som jord, ferskvann og skog, er en viktig årsak til krig. Men det, la forskerne til, er dessverre ikke riktig. Påstanden har liten støtte i vår forskning. Den beror på en misforståelse, slo de fast. De så seg rundt i verden og fastslo at det i dag ikke er noen som kriger, eller trolig kommer til å krige, om slike naturressurser.

MED ANDRE ORD,

ekspertene mener at enten har komiteen drømt seg bort, eller så er den kunnskapsløs. Det er jo greit å vite hva man ikke kriger om, men hva er det da man kriger om? Det vi har overflod av? Og hva bruker seierherrene egentlig seieren til? Etter at de, når vi ser litt bakover, har erobret både land og kontinenter? Og hvis noen kommer og stjeler oljen vår, hva gjør de egentlig da?

Men det ekspertene trolig erkjente, da de så seg omkring i verden, var at mennesket lever i en farlig hverdag: Våpen dreper. Sykdom dreper. Forurensning dreper. Trafikk dreper. Sult dreper. Været dreper. Det å stoppe våpenbruk eller å hindre at de blir tatt i bruk, er en måte å redde liv på. En annen måte er å forebygge sykdom. Slik som Verdens helseorganisasjon og Gro Harlem Brundtland har gjort. Ved å sørge for vaksiner til barn. Slik at de ikke dør unødig unge.

MEN, SA FORSKERNE,

skal vi gi fredsprisen til alle som kan sies å redde liv, så kommer vi opp i et uføre, i hvert fall begrepsmessig. Skal Legevakta kunne få prisen? Værvarslinga? En ernæringsfysiolog? En byplanlegger? Miljøbevegelsen?

Nobelkomiteen har tidligere gitt prisen til en rekke internasjonale, humanitære organisasjoner. Hvilken måte redder de liv på? Kanskje drømte komiteen seg bort de gangene også.

Alfred Nobel ville ha konferanser for fred. Kanskje hadde det vært helt greit for ham at en slik konferanse snakket om hvordan barn kan reddes både fra sykdom og krig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media