NAMSOS, 20090315:   Beboerne i Kattmarka fikk komme hjem og hente eiendeler i dag. Blant de som ble hentet var katten Mons.     Foto:  Hans Arne Vedlog/Dagbladet
NAMSOS, 20090315: Beboerne i Kattmarka fikk komme hjem og hente eiendeler i dag. Blant de som ble hentet var katten Mons. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet Vis mer

Utbyggere presser konsulentselskaper på pris når de skal utrede rasfare, mener geoteknisk ekspert.

Namsos, 20090314. Namsos-raset. Rasstedet i Kattmarka i Namsos dagen etter raset. Hus i Kattmarkveien.
Foto: Hans Arne Vedlog
Behandlet eller vurdert som ferdig av bildedesk
Namsos, 20090314. Namsos-raset. Rasstedet i Kattmarka i Namsos dagen etter raset. Hus i Kattmarkveien. Foto: Hans Arne Vedlog Behandlet eller vurdert som ferdig av bildedesk Vis mer

Det kan bety at kvikkleirefaren ikke identifiseres skikkelig.

«Pris veier ofte mer enn kvalitet»

Publisert
Les alle artikler Den usynlige trusselen

BERGEN (Dagbladet): Geoteknisk ekspert sier oppdragsgivere presser konsulentselskaper til å utrede vegprosjekter til priser som går ut over kvaliteten. Det kan være årsak til flere kvikkleireras.

Årsaken til de tre rasene Dagbladet skriver om i Magasinet denne uka er at regler ikke følges og at kunnskap ikke benyttes, fastslår professor Steinar Nordal ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Kvikkleireraset midt i et boligområde i Gjerdrum 30. desember i fjor tok 10 menneskeliv, og skaket opp en hel nasjon. Dette skulle ikke være mulig med det man vet om bygging på kvikkleire i dag. «Skred som på Gjerdrum skal ikke skje», sa Nordal i et foredrag nylig.

Årsaken til Gjerdrum-raset er ennå ikke kartlagt.

De fleste store kvikkleireras i Norge er menneskeskapt, og antallet menneskeskapte ras har økt de seinere åra. Noen ganger går liv tapt, andre ganger er det bare flaks at ikke liv går tapt.

Samtidig er det laget detaljerte regler og råd som skal forebygge kvikkleireras.

Granskningsrapportene fra de tre rasene ved Granvinsvatnet, i Kattmarka og på Sørkjosen viser at det ikke skorter på kunnskap i Norge om hva som skal til for å sikre mot kvikkleireras. Det mangler heller ikke regler for å sikre tilstrekkelige undersøkelser i grunnen.

-Pris foran kvalitet

Professor i geoteknikk, Steinar Nordal, minner om at grunnundersøkelser koster mye penger. Han mener oppdragsgivere, også offentlige etater, noen ganger presser konsulentselskaper til å gjøre jobben så billig som mulig.

- Pris veier dessverre ofte mer enn kvalitet i konkurransen om å få en konsulentjobb. Dette kan føre til at konsulentselskapene går for lavt i anbudspris for å få jobbene. I mange tilfeller går det likevel bra, men unntaksvis kan det gå veldig galt. Jeg ønsker generelt at det skal gjøres bedre grunnundersøkelser, sier han.

Statens vegvesen er forelagt kritikken om at pris går foran kvalitet, men har valgt å ikke kommentere det.

Gode regler – dårlig praksis

I granskningen etter Kattmarka-raset i 2009, skriver Nordal og hans kolleger: «I den ordinære planprosessen lot Statens vegvesen knappe budsjettrammer overstyre behovet for geotekniske og ingeniørgeologiske undersøkelser.»

Videre er de klare på at reglene, i grove trekk, er gode nok:

«Undersøkelsesgruppa mener at med de endringer som er innført i de siste årene, har vi fått et lovverk og regelverk som i grove trekk stiller de nødvendige kravene til saksbehandling ved plan og byggearbeider.»

Samtidig konkluderer granskerne med at reglene ikke er fulgt:

REGLER FØLGES IKKE: Professor Steinar Nordal ved NTNU har vært sentral i en rekke undersøkelseskommisjoner etter kvikkleireskred. Ofte konkluderes det med at regler og råd ikke følges. Foto: NTNU
REGLER FØLGES IKKE: Professor Steinar Nordal ved NTNU har vært sentral i en rekke undersøkelseskommisjoner etter kvikkleireskred. Ofte konkluderes det med at regler og råd ikke følges. Foto: NTNU Vis mer

«Det er likevel et stykke igjen til alle gjeldende bestemmelser følges og god praksis er innarbeidet. Det synes som det er behov for innskjerping av gjeldende krav og deres betydning, ikke minst hva gjelder planlegging og prosjektstyring hos Statens vegvesen.»

Også Namsos kommune blir kritisert i rapporten. Kommisjonen påpeker at kommunen i planprosessen burde stilt klare krav til geotekniske undersøkelser.

Kommunalsjef for samfunnssikkerhet, Roger Johansen, i Namsos kommune sier at kommunen ikke har noen kommentar i saken utover det som står i granskningsrapporten.

- På generelt grunnlag kan vi si at fokus på kvikkleireproblematikken er forsterket i behandlingen av plansaker i Namsos kommune etter den erfarte hendelsen og hendelser i andre kommuner, sier Roger Johansen.

Granvin og Gjerdrum

Sivilingeniør Kasper Nordmelan i konsulentselskapet Concreto, leder av Granvin-granskningen, sier på generelt grunnlag at det kan stilles spørsmål om kompetansen som finnes i Norge om geoteknikk og kvikkleireskred, blir utnyttet i tilstrekkelig grad når man går inn i en planprosess.

- Det kan være et problem at de som har ansvar for den kommunale planprosessen ikke ser på sammenhengen mellom påkjenninger, massebalanse, grunnvann, overvann og erosjon, altså de forhold som kan utfordre kvikkleira. Vi vet at det er natur og menneskelig aktivitet som påvirker leiren. Hele risikobildet må analyseres, med et perspektiv som går utover det enkelte tiltak i omfang og tid.

-FRA GRANVIN TIL GJERDRUM: - Jeg har gjenkjent forhold fra Granvin etter hvert som dokumenter i plan- og byggesaker i Gjerdrum har blitt tilgjengeliggjort etter skredet, sier Kasper Nordmelan. Han bor på Gjerdrum og ledet granskninger etter Granvinskredet i 2016. Foto: Concreto
-FRA GRANVIN TIL GJERDRUM: - Jeg har gjenkjent forhold fra Granvin etter hvert som dokumenter i plan- og byggesaker i Gjerdrum har blitt tilgjengeliggjort etter skredet, sier Kasper Nordmelan. Han bor på Gjerdrum og ledet granskninger etter Granvinskredet i 2016. Foto: Concreto Vis mer

Kasper Nordmelan bor selv bare noen hundre meter fra raset i Gjerdrum. Som leder i Vestvang sameie, har han engasjert seg sterkt i anleggsarbeidene som fortsatt pågår i hans nabolag, der det er kvikkleire i grunnen.

Han har tenkt mye på om det kan være systemsvikt også i Gjerdrum, etter at kvikkleireraset der gikk 30. desember i fjor.

- Jeg har gjenkjent forhold fra Granvin etter hvert som dokumenter i plan- og byggesaker i Gjerdrum har blitt tilgjengeliggjort etter skredet. Dette gjelder i hovedsak bakenforliggende forhold knyttet til vurdering av risiko gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.

Han fortsetter:

- Etter Granvin-skredet avdekket vi at risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) i planprosessen ikke var utført med tilstrekkelig kompetanse og prioritet, og med manglende kunnskap om prosjektets reelle virkning på omgivelsene. Som en følge av dette ble den reelle faren for skred ikke identifisert, og videre undersøkelser og analyser ble følgelig heller ikke utført i tilstrekkelig grad.

Garnvin-rapporten påpeker at organisatoriske forhold var årsak til at nødvendige geotekniske undersøkelser ble utelatt, ikke mangel på regler.

- Felles innsats

Nordmelan mener perspektivet fort kan bli for snevert når de geotekniske vurderingene overlates til utbygger aleine. Samtidig mener han at god etterlevelse av plan- og bygningsloven på dette området krever mer enn de fleste kommuner har ressurser og kompetanse til å gjennomføre.

Nordmelan mener at regionale eller sentrale fagmyndigheter burde bistått kommunene mye mer i arealplansaker. Sterke fagmyndigheter utenfor kommunen burde hjulpet kommunene mye mer enn i dag med risikoanalyser, overvåkning og oppfølging av tiltaksplaner. Det vil sikre kontroll av mulige påkjenninger som over tid kan bidra til ras, sier han.

Nordmelan legger til at det vil kreve mer ressurser og en annen organisering en dagens.

- Vi har blitt overrasket

Dagbladet har spurt vegdirektør Ingrid Dahl Hovland om hvorfor det skjer så mange kvikkleireras på veger der Statens vegvesen er oppdragsgiver og hvorfor vegvesenet ikke sørger for gode nok grunnundersøkelser.

- Det er tilfeller der vi ikke har vært gode nok, og hvor vi har blitt overrasket, medgir veidirektør Ingrid Dahl Hovland. Men i hovedsak mener hun Statens vegvesen takler naturutfordringene bra.

GJØR FEIL: - Det er tilfeller der vi ikke har vært gode nok, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto: Terje Pedersen / NTB
GJØR FEIL: - Det er tilfeller der vi ikke har vært gode nok, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Hun svarer ikke på hvordan det kan skje at en profesjonell aktør som Statens vegvesen dropper geotekniske undersøkelser eller ikke får undersøkt grunnen godt nok. Vegvesenet har egne geoteknikere og skal kjenne reglene.

-Når det går galt, må vi hindre at det skjer igjen, sier Dahl Hovland.

Hun viser til at Statens vegvesen har bygget mer enn 1000 kilometer ny riksveg og utført vedlikeholdsarbeid på en lang rekke punkter på vegnettet de siste 20 åra.

Den usynlige trusselen
Kryptert tips

- Vi må ofte føre fram veg i områder med krevende grunnforhold. Om lag 440 kilometer riksveg ligger på kjent kvikkleiregrunn. Vi vil karakterisere fire skredhendelser på riksvegnettet de siste 20 åra som svært alvorlige, heldigvis uten at liv har gått tapt, sier vegdirektøren.

- I Norge er hverdagen å bygge på kvikkleire og annen vanskelig grunn. Med gode undersøkelser vil vi kunne forutsi mye, men aldri få full sikkerhet om hva vi kan møte.

Sjefingeniør Bjørn Kristoffer Dolva i Statens vegvesen Vegdirektoratet sier at de har tatt til seg læring om organisering, planlegging, prosjektering og gjennomføring av vegprosjektene som er blitt rammet av kvikkleireras.

- Tidligere rashendelser, og ikke minst kvikkleireskredet på Gjerdrum i desember i fjor, understreker det store ansvaret som påligger både myndigheter og andre aktører knyttet til utbygging i skredfarlige områder. Statens vegvesen vil fortsatt bidra til regelverksforbedringer og sikker samfunnsutvikling, sier sjefingeniør Bjørn Kristoffer Dolva.

Gjerdrum avventende

Plansjef Berit Adriansen i Gjerdrum kommune vil ikke «spekulere» i Nordmelans påstand om mulig systemsvikt også i hennes kommune.

Hun viser til at den pågående politietterforskning og undersøkelseskommisjonen etter Gjerdrum-skredet nå gjennomgår alle dokumenter. Videre viser hun til at kommunen, etter raset, har publisert alt av dokumentasjon tilknyttet plan- og byggesaker i området som er berørt av raset.

Ansvar for sikkerhet mot kvikkleireskred

Kommunen har ansvaret for at det dokumenteres sikker byggegrunn i forbindelse med arealplanlegging, byggesaksbehandling, gjennomføring av byggetiltak og masseflytting.

Mange nivåer: Kommunen utarbeider og politisk behandler overordnet kommuneplan, samt eventuelt (område)reguleringsplan. Utbyggere utarbeider så detaljreguleringsplan for sin utbygging, som også skal behandles politisk. Deretter kommer byggesak.

Privatisert: Mye av byggesaksprosessen er privatisert. Kommunenes rolle begrenser seg oftest til å stille krav og å godkjenne/avslå de private foretak som skal ha ansvaret for ulike trinn i byggeprosessen.

På høyest mulig nivå skal faren for kvikkleireskred kartlegges. Kjent kvikkleire skal dette avmerkes som «hensynssone» i kommuneplanen. Bestemmelser om krav til geotekniske undersøkelser og prosjektering som stilles ved detaljregulering skal også inn i kommuneplan.

Innsigelser: NVE er nasjonal skredmyndighet og har innsigelsesrett i plansaker, men ikke i byggesaker. En innsigelse er en protest på noe, som må rettes opp.

Statens vegvesen unntatt: Statens vegvesen er unntatt fra søknadsplikt i byggesaker når tiltaket omfatter offentlig veganlegg utført etter godkjent reguleringsplan og etter forskrifter gitt i medhold av vegloven. Vegvesen er da selv ansvarlig for at plan- og bygningsloven følges.

Kilder: Plan- og bygningsloven, veiledere fra NVE, rundskriv fra KMD, undersøkelseskommisjonen etter Kattmarka-skredet.

- Blant disse er det nærmere 60 geotekniske dokumenter. Dette har vi gjort fordi vi ønsker alles blikk på kommunens saksbehandling velkommen. Vi vil veldig gjerne finne ut om feil er begått, og hva som er mulig å lære, sier hun.

- Gjerdrum kommune ser fram til disse komplette gjennomgangene av alle relevante forhold som kan belyse årsaker og sammenhenger i skredet, gjort av kompetente folk, sier Berit Adriansen

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer