Prisen mot Bush

Michael Moore kom til sine egne og ble hyllet med Gullpalmen i Cannes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RADIKALE HOLLYWOOD

gikk sammen med Europa i en felles front mot regimet George W. Bush, da filmregissøren Michael Moore ble tildelt den gjeveste prisen, Gullpalmen, under årets Cannes-festival. Nå spekulerer alle på om dokumentarfilmen «Fahrenheit 9/11» kommer til å bli den vesle tua som kan velte en hel president før valget i november i år. I første omgang bør vi nøye oss med å fastslå at trofeet vil føre til at filmen får sin distributør og kommer opp på kinoene i USA. Som kjent ble dokumentaren stoppet av Disney-konsernet, som har distribusjonsrettighetene. Andre interesserte ble direkte truet med boikott fra Det hvite hus i Washington. Nå har en åpenbart politisk tent festivaljury, under sin formann amerikaneren Quentin Tarantino, sørget for at ytringsfriheten, som i dag lider sterkt i USA under «krigen mot terror», får tilført hardt tiltrengt surstoff.

ET POLITISK

håndslag mer enn en filmkunstnerisk seier ligger bak tildelingen. Selv om filmen også høstet kritikerprisen, er det opplagt at Cannes-juryen har ønsket å gi sin støtte til den økende opinionen i USA mot Bush og krigen i Irak. Filmen ble møtt med tjue minutters stående applaus etter første framvisning. Her påviser Moore bl.a. båndene mellom Bush- og bin Laden-dynastiene. Politiske kommentatorer hevder at Moore slår inn åpne dører, at flere av påstandene han framsetter beviselig er tilbakevist, at filmen mest er egnet til å konsolidere Bush-tilhengerne og vil bli avvist som hatsk propaganda. Det er med andre ord ingen garanti at klappsalvene fra et Europa mange amerikanere oppfatter som arrogante svikere i Irak-spørsmålet, vil sette fart i billettsalget i USA. Bush-tilhengere er dessuten ikke kjent for å dyrke den radikale, syndige og ugudelige filmavantgarden, selv om formann Tarantino også representerer den mest kommersielle underholdning.

MICHAEL MOORE ER

derimot omhyggelig med å holde på sitt image som folkets mann, en sann patriot som reagerer på vegne av de økonomisk utsatte samfunnslagene der USA rekrutterer sine soldater. Det er som talsmann for den jevne mann og kvinne at Moore vekselvis tordner, ironiserer, fleiper og fordømmer. Tidligere har han tatt publikum med storm, vunnet Oscar og toppet bestselgerlistene med sin helt spesielle form for raljerende og hardtslående samfunnskritikk. For å si det sånn: Moores styrke er ikke understatementet. På den annen side er han en utrolig effektiv formidler av sine synspunkt. Om han dermed er i stand til å oppnå politiske resultater, er en helt annen sak.

DERSOM BUSH TAPER

valget i november, er det neppe på grunn av en gullpalme som døråpner for en Bush-kritisk dokumentarfilm. Til det avslører filmen for lite nytt. Det gjør derimot den pågående, daglige og sjokkerende dokumentasjonen i massemediene av amerikanske soldaters behandling av irakske krigsfanger. Moores film bærer i beste fall ved til bålet. Med bulder og brak.