RETT FRA LEVRA: Martine Sanspiche viser fram foie gras i butikken sin i Toulouse. Franskmenn elsker den fete delikatessen, og går sjelden en jul uten. I år blir den allerede kostbare levra enda dyrere enn vanlig. Foto: AP Photo/Christophe Ena
RETT FRA LEVRA: Martine Sanspiche viser fram foie gras i butikken sin i Toulouse. Franskmenn elsker den fete delikatessen, og går sjelden en jul uten. I år blir den allerede kostbare levra enda dyrere enn vanlig. Foto: AP Photo/Christophe EnaVis mer

Prisen på gåselever til værs etter frykt for fugleinfluensa

Dyrere delikatesse for franskmennene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det som må betegnes som en fransk ekvivalent til den norske smørkrisa, er under oppseiling i Franktike.

Prisen på foie gras har nemlig gått i taket, og ventes å stige ytterligere fram mot jul.

- Vi kan vente en prisoppgang på mellom ti og 20 prosent, sier Jean-Jacques Caspari i gåseleverprodusentforeningen CIFOG til Telegraph.

Prisoppgangen skyldes at man oppdaget fugleinfluensavirus på en rekke fuglegårder i fjor høst. Helsemyndighetene beordret en rekke preventive tiltak på rundt 4000 gårder, som varte fram til midten av mai i år.

Reslutatet er at produksjonen av gåselever har falt med 25 prosent i Frankrike. Det vil ta industrien 12-18 måneder å komme tilbake på samme produksjonsnivå som før, ifølge Caspari.

Frankrike produserer tre fjerdedeler av all foie gras i verden, og selv om andre foie gras-produserende land, som Ungarn og Bulgaria, nå vil se sitt snitt til å ta markedsandeler, vil de ikke kunne kompensere for produksjonsnedgangen.

GOD PÅ SMAK: Gåselever er en estetisk nytelse, men en etisk utfordring for noen. 
GOD PÅ SMAK: Gåselever er en estetisk nytelse, men en etisk utfordring for noen.  Vis mer

Dødelig virus

Fugleinfluensaviruset (H5N1) ble oppdaget på en kyllinggård i Dordogne i november. Siden er viruset oppdaget på 69 gårder sørvest i Frankrike, der størstedelen av gåseleveren blir produsert.

Det førte til en rekke strakstiltak. Blant annet fikk ikke bøndene ale opp flere nye fugl før gårdene var fullstendig desinfisert.

TVANGSFORES: En bonde tvangsforer en and med mais. Tvangsforingen foregår i opptil 15 dager, og gjør at levra vokser til ti ganger normal størrelse. Først da akn levra kalles foie gras. Foto: REUTERS/Mathieu Belanger 
TVANGSFORES: En bonde tvangsforer en and med mais. Tvangsforingen foregår i opptil 15 dager, og gjør at levra vokser til ti ganger normal størrelse. Først da akn levra kalles foie gras. Foto: REUTERS/Mathieu Belanger  Vis mer
DYREVERNERE: Pamela Anderson er en av mange prominente dyrevernere som har tatt opp kampen mot produksjonen av foie gras. Her under en pressekonferanse i Paris i januar i år. Foto: EPA/IAN LANGSDON
DYREVERNERE: Pamela Anderson er en av mange prominente dyrevernere som har tatt opp kampen mot produksjonen av foie gras. Her under en pressekonferanse i Paris i januar i år. Foto: EPA/IAN LANGSDON Vis mer

Frykten for stor spredning av fugleinfluensa er velbegrunnet: Viruset kan være dødelig for fugler, og er dødelig for mennesker i 60 prosent av tilfellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mennesker kan ikke bli smittet via mat, men via nærkontakt med virusbærende fugler. Skjønt at viruset smitter fra fugl til menneske er sjelden.

Det har vært en rekke utbrudd av fugleinfluensa blant fugl de siste årene, og sykdommen opptrer stadig hyppigere. Dette skyldes først og fremst at det ales opp flere fugl i matproduksjon enn tidligere, men kan også ha sammenheng med at industriproduksjonen av fugl innebærer at svært mange fugler lever tett på samme sted.

Det første fugleinfluensautbruddet som rammet mennesker skjedde i Hong Kong i 1997. 18 mennesker ble smittet, seks av dem døde.

Kontroversiell delikatesse

Fugleinfluensaen er ikke den eneste skyen på horisonten for Frankrikes foie gras-produserende bønder.

Praksisen med å tvangsfore ender og gjess med mais gjør at dyrevernere er i harnisk over den franske foie gras-produksjonen.

Metoden innebærer at ender tvangsfores i 12-15 dager før slakting, gjess tvangsfores i 15-18 dager.

Det er først etter denne prosessen at produktet kan kalles foie gras.

Levra til dyra vokser til ti ganger normal størrelse som resultat av overforinga, og får også en annen smak og tekstur enn ande- og gåselever fra en fugl som har hatt et normalt kosthold.

Produksjon av foie gras er forbudt i en rekke land, blant annet i Norge. Mange land har også innført forbud mot å importere foie gras.