Prisgitt Habermas

Holbergprisen gikk til Jürgen Habermas. Det var fint for Holbergprisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«VYRDE, MERITTERTE og briljante kollegaer - og vakne lesarar av BT! Universitetet har dumma seg kraftig ut.» Slik åpnet en økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen et av sine mange innlegg i Bergens Tidende i fjor vinter, etter at Julia Kristeva var tildelt den splitter nye Holbergprisen. Bergen ble åsted for en diskusjon så opphetet at man skulle tro det handlet om hvorvidt Holberg var dansk eller norsk. I stedet handlet altså debatten om psykoanalytikeren, lingvisten og filosofen Kristeva - var hun en verdig kandidat til å motta den nye prisen og de 4,5 millioner kronene som følger med? Innvendingene gikk først og fremst på Kristevas påstått misforståtte bruk av naturvitenskapelig terminologi, og hennes stilling som en «postmoderne» tenker - denne skumle tankeretningen som lenge truet med å relativisere alt vi holder kjært, ifølge mindre velinformerte kritikere.

ÅRETS VINNER av Holbergprisen, Jürgen Habermas, regnes gjerne inn blant de mer velinformerte kritikere av «det postmoderne». Det er ikke derfor han i år stakk av med seieren. Prisutdelingen har ikke som formål å være et djervt innlegg i noen pågående diskusjon. Det er en verdig vinner - det er umulig å komme utenom at Habermas er en av vår tids mest innflytelsesrike tenkere. Først og fremst får han prisen for sin store betydning innenfor flere fagfelter. Den meget produktive professoren har også visst å bruke sine tanker i en pågående samfunnsdebatt - enten det er i diskusjon om tysk identitet eller i debatt med den nye paven om Europas sjel. Habermas er også en passende kandidat til Holbergprisen fordi han i mange år har hatt en spesielt viktig posisjon i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

INNFLYTELSEN PÅ norsk tenkning kunne vært utgangspunkt for en hissig diskusjon - «Det finnes i Norge i dag en flokk Habermas-disipler som nikker ydmykt hver gang føreren har talt,» skrev idéhistorikeren Espen Schaanning på begynnelsen av nittitallet, da diskusjoner om «postmodernismen» var på sitt heiteste. Men når alt kommer til alt er dette i dag en helt ukontroversiell prisutdeling. Det er jo også meningen. Den ferske prisen skal gå til en stor, kjent tenker, og så lenge Habermas er så berømt, er det langt på vei grunn god nok. «Formålet med Ludvig Holbergs minnepris er å heve fagenes status i samfunnet samt stimulere barn og unges interesse for disse fagområdene,» heter det i statuttene. Da er det viktig med kjente navn som trekkplastre. For sånn i startfasen av en ny pris er det prisvinnerne som gir av sin anerkjennelse til prisen - og ikke omvendt.

«ER DETTE SAMME pris som Julia Kristeva fikk i fjor? Da føler jeg meg meget beæret ved å motta den,» sa Habermas da han fikk de gode nyhetene pr. telefon, ifølge Bergens Tidende. Hvis vi foreløpig tenker oss Holbergprisen som en slags pågående oppsanking av kredibilitet, har juryen gjort alt riktig. Neste års prisvinner vil føle seg enda litt mer beæret nå som Habermas har fått den. Styret for Ludvig Holbergs minnefond fikk utdelt en fondskapital på 200 millioner kroner av regjeringen i 2003. Med utdelingen av prisen til Jürgen Habermas har de investert pengene vel.