Priskrig

Er fjorårets vinner en elendig forfatter? Kan årets pris gå til en jypling?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«ETTER JELINEK er prisen ødelagt.» Knut Ahlund, medlem i det svenske akademiet fra 1983, var krass med pennen sin i et langt innlegg i Svenska Dagbladet i går. Et år etter at den østerrikske forfatteren Elfriede Jelinek fikk Nobelprisen i litteratur, har Ahlund rukket å pløye seg gjennom hennes bøker, og konkludererer med at de er av verste sort. Alle sammen.

KNUT AHLUNDS erkjennelse høres umiddelbart ut som et nokså drøyt eksempel på etterpåklokskap. Det er jo litt rart at et komitémedlem leser alle bøkene til Jelinek etter at hun har fått prisen. Men det er altså slik at Ahlunds stol i Akademiet (nummer 7) for det meste har stått tom de siste årene. Han kranglet nemlig med Akademiets forrige sekretær, og har ikke deltatt i Akademiets arbeide siden 1996. Han var dermed ikke med å gi prisen til Jelinek. Derfor kaller Horace Engdahl hele kontroversen for en «enestående pseudo-nyhet.» Ahlund, på sin side, mener uansett at de andre i Akademiet heller ikke kan ha lest Jelineks monotone, klisjéfylte voldsporno, som han kaller hennes samlede verker. «Har en brøkdel av akademikerne lest en brøkdel av disse tjue-tretti bøkene? Jeg kan av egen erfaring vitne om at det ikke er gjort på en uke eller en måned. Det er et rent slavearbeid.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

MENS JELINEKS seier satte mange kulturjournalister i forlegenhet, fordi det ikke var så mange som hadde lest bøkene hennes, står en av årets favoritter, Orhan Pamuk, i fare for å være for populær. Poeten og litteraturkritikeren Eva Ström, for eksempel, sier til avisa Observer at Nobelprisen ikke må gå til årets motebok, og avisa antyder at enkelte medlemmer av Akademiet mener tyrkiske Pamuk faller i denne kategorien. Dessuten er han bare 53 år, jyplingen. Er det derfor han ikke får den? Eller er det fordi han i et intervju tidligere i år hevdet at den tyrkiske staten er skyldig i folkemordet på armenere og kurdere i 1915, og dermed gjorde sitt kandidatur politisk betent? Eller får han prisen likevel?

DET ER LETT å bli svimmel av nobelspekulasjoner og -diskusjoner. Klokka ett i morgen blir det endelig klart hvem som vinner i år. Vi kan trolig slå fast at Bono ikke får litteraturprisen selv etter at fredsprisen glapp, og da står vi (ifølge noen rykter) igjen med tre navn: Phillip Roth (flere lesere enn Elfriede Jelinek). Ryszard Kapuscinski (skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur er ikke hva det en gang var, hvis det noen gang har vært det.) Og til slutt: Den syriske poeten Ali Ahmas Said, bittelitt bedre kjent som Adonis (også hans mor kaller ham det.) Det er Adonis som er bookmakernes favoritt. Han har vært en heit kandidat i flere år allerede. Mange vil kanskje tro at kallenavnet står i veien for en seier - noe av høydepunktet for litterater er jo å være først ute med å vite hvordan prisvinnerens navn uttales. (Køttze? Kertesj?). Heldigvis for Adonis uttales navnet imidlertid Adoniss , med betoning på siste stavelse, så her finnes det muligheter for lærde irettesettelser i helgens selskaper.