PRISLAPP: 10 MILL.

Politiets overvåkingstjeneste ville kjøpe den russiske ambassaderåden og etterretningsoffiseren Jevgenij Serebrjakov for ti millioner kroner. Denne oppsiktsvekkende påstanden kom dobbeltagenten Svein-Erik Lamark med i går. POT avviser påstanden på det sterkeste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men på spørsmål om det kan ha vært planer om å verve russeren for samarbeidende lands tjenester, svarer politiinspektør og nestleder i POT, Per Gammelgård dette:

- Det har jeg ingen kommentar til.

Hoppe av

Ifølge Lamark var planen å pågripe Serebrjakov og overtale ham til å hoppe av.

Til TV2 sa Lamark i går at den russiske spionen skulle få ti millioner kroner for å fortelle alt han visste om den russiske etterretningstjenesten.

I stedet ble kontakten mellom ham og hans føringsoffiser brutt ved at Serebrjakov ble utvist.

Svein-Erik Lamark ville i går ikke uttale seg til Dagbladet om saken.

- Ikke sant

Politiinspektør og nestleder i POT, Per Gammelgård, avviser kategorisk at POT hadde slike planer med Serebrjakov.

- Jeg tar til etterretning at Lamark sier det han gjør, men det er ikke i samsvar med sannheten. Det har aldri vært på tale å verve Serebrjakov. Det har selvsagt heller aldri vært snakk om å pågripe en diplomat som har immunitet. Det sier seg selv at ti millioner kroner er et beløp norsk overvåkingstjeneste ikke disponerer over.
- Hvordan kan Lamark da ha fått en slik oppfatning?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det har jeg ingen kommentar til.

Gammelgård vil heller ikke kommentere om det har vært snakk om å verve Serebrjakov for samarbeidende lands etterretningstjenester. Det ville i tilfelle ikke vært første gang. Et eksempel er den russiske ambassadesekretæren Mikhail V. Butkov som i 1990 hoppet av i Norge. Ved denne avhoppingen samarbeidet norsk politi med andre vestlige lands tjenester.

Tror på Lamark

Forfatter og journalist Alf R. Jacobsen, som har skrevet flere bøker om overvåkings- og etterretningssaker, mener det er direkte oppsiktsvekkende hvis norsk etterretning ikke hadde planer om å verve Serebrjakov.

- Serebrjakov er spesielt interessant fordi han var leder for britisk/skandinavisk seksjon og følgelig kunne gitt Norge og Storbritannia detaljert innsikt i tidligere operasjoner, framholder Jacobsen.

Samarbeid

En rekke personer Dagbladet har vært i kontakt med, med nær tilknytning til POT, mener imidlertid at hvis POT hadde planer om å verve Lamarks føringsoffiser, ville det vært i samarbeid med britisk/amerikansk etterretning. De hevder dette ville være en unik mulighet til å sikre seg kunnskap om russisk etterretningstjeneste. Andre karakteriserer Lamarks påstander som for utrolige til å være sanne.

- Det ville vært helt utenkelig om norsk politi ville operert på egen hånd, i alle fall med en sum på ti millioner. Slike summer kunne derimot være riktig hvis det var snakk om samarbeid med et annet lands tjeneste, sier en kilde til Dagbladet.

Alf R. Jacobsen synes imidlertid ikke ti millioner er et usannsynlig høyt beløp.

- Det normale er at man tilbyr en stor engangssum pluss livslang pensjon. Da er ikke ti millioner kroner mye.

Stor interesse

Jacobsen mener imidlertid også at beløpet det er snakk om tyder på at amerikansk og britisk etterretning har vært inne i bildet.

Han understreker at denne virksomheten slett ikke er over selv om den kalde krigens dager er forbi.

- Det er betydelig interesse i Vesten for kunnskap om Russland - både i forhold til hva som skjer nå, og ikke minst for å forsøke å oppklare alle de sakene som fortsatt er uoppklart.

- Men hvis norsk etterretning, eventuelt i samarbeid med andre tjenester, ville verve Serebrjakov opererer jo Norge på samme måte som førte til de russiske utvisningene?

- Selvfølgelig. Dette er et klassisk operasjonsmønster innenfor internasjonal etterretning. Den eneste som tror dette ikke skjer, må være Bondevik selv. Man har ingen høyere moralkodeks her til lands enn andre steder. Se også side 2.

<B>RUSSISK SPION:</B> Jevgenij Serebrjakov ville vært et varp for vestlig etterretning, mener kilder Dagbladet har vært i kontakt med.