Prisrekord

Det har vært en gloheit sommer i boligmarkedet. De siste tre månedene har boligprisene økt med hele 7 prosent. Det er dårlig nytt for unge i etableringsfasen, men bra for deg som ønsker å prute på boligrenta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enorme forskjeller

I de mest attraktive strøkene i Oslo får du nesten ikke et bøttekott under millionen.I drabantbyene finner du fremdeles leiligheter til under 10000 kroner pr kvadratmeter.

Dyrest:


Uranienborg- Majorstua: 25900Vinderen: 18900Bygdøy- Frogner: 16800

Billigst:


Romsås: 9100Furuset: 11200Søndre Nordstrand: 11400

( Kilde: OBOS)

Fra nyttår har prisene steget 13 prosent. Og prisgaloppen stopper ikke ennå. Trygve Swartling i Norges Eiendomsmeglerforbund tror sluttsummen for 1999 kan bli en prisoppgang på 20 prosent.

Det betyr at prisene fortsatt kan stige 6- 7 prosent i løpet av høsten.

- I Oslo ble det sist år bygd 1000 boliger. Behovet var 4000. Slik er det over hele landet. Så lenge det bygges så lite nytt, øker prisene, sier Swartling.

Rekordpriser

For første gang koster gjennomsnittsboligen over 10000 kroner per kvadratmeter. Boligprisene i dag ligger hele 44 prosent over toppåret 1987. Men en krone er jo ikke like mye verdt i dag som for 12 år siden.

Tar vi hensyn til inflasjonen, ligger boligprisene i dag 2 prosent høyere enn i 1988.

Vi har nådd det meklerne så fint kaller all-time-high.

Enorme forskjeller

Boligmarkedet er ikke ett marked, men et hav av ulike markeder. Statistikken som Norges Eiendomsmeglerforbund la fram i går viser enorme forskjeller i boligprisene. Både mellom ulike byer, mellom land og by og mellom boligtyper.

Vinnerne i boligmarkedet er de som eier en leilighet i Oslo.

En Oslo-leilighet koster i snitt 15700 kroner kvadratmeteren. Kontrasten er enorm til han som eier en enebolig i Nord-Norge.

Han kan ikke forvente å få mer enn 6500 per kvadratmeter når han legger boligen ut for salg.

Forskjellen er på nesten 10000 kroner for hver eneste kvadratmeter!

Hardt for unge

De som ønsker å kjøpe ny bolig, må betale 90-tallets høyeste renteutgifter, målt i forhold til inntekten. Dette har slått særlig hardt ut for unge i etableringsfasen. I 1997 gikk 18 prosent av den disponible inntekten til førstegangsetablerere med til å dekke renter på den nykjøpte boligen.

I dag må ferskingene i boligmarkedet se at hele 36 prosent av inntekten går rett til banken.

- Gjør Husbanken til en boligbank for de unge. Det er helt unødvendig å gi Husbanklån til etablerte femtiåringer, sier Swartling.

Godt våpen

Prisveksten gjør det mye lettere for boligeiere å få lavere rente på lånet. La oss si at du i 1997 kjøpte en 60 kvadratmeter stor leilighet i Stavanger. Du betalte 750000 kroner, det vil si 12500 kroner per kvadratmeter. Du måtte låne 600000 (80 prosent av kjøpesummen) i Sparebanken NOR og betaler derfor en rente på 7,6 prosent. I vår tabell kan du se at leilighetene i byen for tida selges til 15000 per kvadratmeter.

Du kan derfor hevde at verdien av leiligheten din nå har steget til 900000 kroner.

Økt sikkerhet gjør at banken kan senke rentesatsen til 7,05 prosent. Du sparer 3300 kroner i årlige renteutgifter.