Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Privat sikkerhet

Fortsetter beredskapen å være tilstrekkelig når vitale samfunnsfunksjoner privatiseres?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Terroristene

finsikter ikke». Det var tidligere statsminister Kåre Willoch som sa dette forleden samtidig som han roste justisminister Odd Einar Dørums arbeid med å sikre Norge mot terror og katastrofer. Willoch ledet det såkalte Sårbarhetsutvalget for fire år siden.

Nokså ubemerket nedsatte regjeringen forleden et utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur. Den departementale kjedeligheten ved utvalgets navn dekker over den tabloide dramatikken som ligger i vår langsomt økende bevissthet om samfunnets sårbarhet overfor voldsomme hendelser i form av katastrofer og terror.

Er det like trygt om et firma der Osama bin Ladens fetter er medeier, driver energiforsyning i landet, som at det offentlige gjør det? Eller at Halliburton har ansvaret for forsyninger til det norske forsvar den dagen en av Kristin Krohn Devolds etterfølgere for alvor kommer på kant med Dick Cheney?

Utvalget

som er drevet fram av justisminister Odd Einar Dørum, skal vurdere om sikkerhet og beredskap berøres av hvem som eier og driver kritiske samfunnsfunksjoner. Spesielt skal utvalget vurdere privat eller offentlig eierskap til vannforsyning, energiforsyning og telekommunikasjoner.

Utvalgets ble nedsatt før det ble kjent at regjeringen vil konkurranseutsette viktige sikkerhetsfunksjoner i Jernbaneverket. Målet der er å nedbemanne verket med minst tusen ansatte. I stedet skal arbeidet utføres av ansatte i de firmaene som vinner anbudene på jobbene. I tråd med EØS-avtalen kan firmaer i alle 25 EU-land legge inn bud.

Regjeringen vil også legge ut på anbud sentrale forsynings- og service-funksjoner i Forsvaret. Flaggkommandør Jacob Børresen som nå er forsker, kaller dette å bygge ned nasjonalstaten. Blant scenariene som er benyttet i debatten, er ett at Osama bin Laden kan skjule seg blant eierne av et selskap som får oppdrag med leveranser til Forsvaret. Mer moderate scenarier drøfter om utenlandsk eide firmaer kan utsettes for utilbørlig krysspress i situasjoner der Norge fører en politikk som irriterer USA, og selskapet leverer både til det norske og det amerikanske forsvaret.

«Vi trenger

å vite hvordan vi best kan sikre oss. Er det noe staten må eie av hensyn til sikkerheten, og hvilke reguleringer er nødvendige der private eier viktig infrastruktur?» sier justisminister Odd Einar Dørum som fra sin kant åpenbart vil finne ut hvor grensa går, og trekke den der foran nesa på de ivrigste privatisererne.

Willochs utvalg fant og understreket svakhetene ved beredskapen rundt vital infrastruktur som for eksempel installasjonene i Nordsjøen. På dette området ble det fart i arbeidet etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001. Det var akkurat noe så horribelt som skulle til før de historisk rivaliserende «tjenester» i politi og forsvar begynte å samordne informasjon og sikkerhetstiltak. Svartkledde kommandosoldater med nattkikkert og finlandshetter øver nå jevnlig på alle varianter av trusler og terrorangrep mot oljeinstallasjoner.

Det nyopprettede

direktoratet for samfunnssikkerhet gjør sine vurderinger før viktige beslutninger om omorganiseringer i staten blir fattet. Det er gjort i forbindelse med at Avinor vil legge ned i Røyken og sentralisere flygeledervirksomheten i Sør-Norge til Sola. Men ble det samme gjort da privatiseringskåte Oslo kommune ville selge Hafslunds strømforsyningsnett til et finsk selskap? Som i sin tur kunne ha solgte det videre. Og så videre ...

Aller størst økonomisk betydning, og mest utsatt, er oljevirksomheten. Kåre Willoch bemerker på karakteristisk vis at det «antakelig blir klarere og klarere for terroristene hvor viktig oljen er for hele Vesten. Risikoen er betydelig for at de forstår at det ikke bare gjelder oljen som befinner seg i Irak».

Han ønsker seg et sikkerhetsdepartement med egen statsråd som med større tyngde enn direktoratet for eksempel kunne ha sett på Avinors flygeledersentralisering i et sikkerhetsperspektiv. Han er overbevist om at han får rett til slutt også her, men altså ikke før etter neste, voldsomme hendelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media