Privatisert moral

To forhold i amerikaneres privatliv slo meg under skolegang i USA på slutten av 1950-tallet: Mine skolevenners balansekunster med sex, og deres tro på en eller annen gud. De gjorde utrolig mye spennende i baksetet på bilene ved drive-in-kinoene, men søndag var de i kirken eller templet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av GUDLEIV FORR

Jeg kom til å reflektere over dette da jeg søndag kveld så bildene av president Bill Clinton på vei til kirke. Under ene armen bar han sin slitte Bibel, under den andre sin engasjerte fru Hillary. Kirkegang er nok en del av den nasjonale liturgi. Men inne på kontorer og bøttekott i Det hvite hus har Clinton utviklet et sinnrikt system for sex som etter hans mening ikke kommer i strid med Skriftens krav om trofasthet. Det er også en amerikansk tradisjon.

  • For USA er paradoksenes land framfor noe når det gjelder tro og moral: Irrasjonell gudfryktighet og rasjonell verdslighet lever side om side. I USA kan man fortsatt risikere en apeprosess, og der finnes skoler som forkaster Darwin. Men der er også de fremste naturvitenskapsfolk som sprenger alle forestillinger om en gudsskapt og gudsdrevet verden.
  • Jeg tror dette henger sammen med det amerikanske samfunnets opprinnelse. Amerika ble jo grunnlagt av dypt religiøse mennesker som rømte fra europeisk kongemakt og religiøs ensretting. Amerikanerne bærer på en tradisjon for at man skal bevare den rette tro og lære. Ja, det kan gå på livet løs. Abortkampen i USA har krevd menneskeliv. Men samtidig har amerikanerne sterk vilje til å tolerere at naboen tilber helt andre guder. Mens vi i Europa hadde statsreligion knyttet til den tro kongene bekjente seg til, ble religionen i USA i sterk grad forvist til privatsfæren.
  • Det er en av grunnene til at USA fortsatt har en større prosentdel bekjennende troende enn andre moderne utviklede land. Samtidig er opplysning og fornuft noe de bedriver på jobben, i det offentlige rom, så å si, mens tro og religion er forvist til hjem og fritid. Derfor reagerer amerikanere flest sterkt når noen vil innføre tvungen bønn i skolen. Politikken og statsstyret skal holde seg unna religionsutøvelsen.
  • Det er i ly av dette privatiserte trosforhold Bill Clinton har utviklet et privat system for å omgå de bibelske bud som kristne i Europa gjennom århundrene har vært pålagt å følge. Det var nok det samme systemet mine mormon- og baptist-venner i Arizona praktiserte med slik oppfinnsomhet i bilen eller i skoleavisas mørkerom for 40 år siden. Clinton er jo troende baptist, men har sin egen oppfatning av hva som går eller ikke går innenfor de religiøse moralnormer han er forpliktet overfor. I dette systemet er åpenbart munnsex med en annen enn kona ikke brudd på det sjette bud, mens samleie antakelig er det. Det er om mulig enklere enn de katolske Kennedyene hadde det: De måtte bekjenne for å få syndsforlatelse.
  • Det har til alle tider vært kort vei fra maktens korridorer til budoaret, og president Clinton har mange forgjengere som har forlystet seg mellom dynene. Men når sengehyggen nå blir trukket fram i lyset, henger det sammen med at det har lyktes hans motstandere i samarbeid med en pågående presse å gjøre erotikk, jus, penger og politikk til en farlig blanding. Og her kommer den andre grunnleggende dimensjonen i amerikansk politikk inn i Clintons situasjon: Føderalmakt mot delstatsmakt, grunnlovsfader Alexander Hamilton mot grunnlovsfader Thomas Jefferson. Fra Philadelphia 1783 til Washington DC 1998 har dette delt amerikansk politikk om mulig dypere enn borgerlig og sosialistisk i Europa. En gang førte det til borgerkrig.
  • Clintons politikk, med statsaktivisme og tilnærming til moderne frihandel og globalisert økonomi, oppleves som en trussel mot det amerikanske småsamfunnet bygd på individet og frivillige sammenslutninger. For mange har det derfor vært viktigere enn nasjonens renommé i verden å få ham ut av Det hvite hus. Først prøvde de Whitewater-komplekset uten resultat. Erotikken har vist seg langt mer potent.
  • De tre stormakter i verden ledes nå av en særegen trio: I Kina hviler makten i geriatrien, i Russland i alkoholismen og i USA i erotikken. Men det er ett forsonende trekk ved dette store bildet: Sånn speiler selve livet seg i toppledelsen i verdens mektigste stater.