Privatisert politi?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringen og stortingsflertallet ønsker ifølge NRK å utvide vekteres, billetkontrollørers og andre vaktpersoners mulighet til å pågripe mennesker som mistenkes for å være skyldige i lovstridige handlinger. Det kan bety at butikkontrollører på vakt i en forretning kan arrestere butikktyver, sporveiskontrollører kan arrestere trikkesnikere og kanskje vektere kan pågripe innbruddstyver i boliger som har vekterselskapets alarm.
  • Politiets Fellsforbund reagerer sterkt på dette, naturligvis. Men de har ikke bare egeninteresse knyttet til en slik privatisering av politioppgaver. Dette går på sentrale rettsstatsprinsipper løs. I et rettssamfunn har folket overlatt tvangsmakten til politiet. Politifolk er skolert og trent for å utføre slikt arbeid. Det skal følge visse rutiner for å ivareta enhver borgers rettigheter også når de mistenkes for å ha forbrutt seg mot samfunnets lover og regler.
  • Vi vet dessuten at mye av den enklere kriminalitet som det er snakk om i denne sammenhengen, hardner til. Bander og profesjonelle kriminelle står f eks bak butikktyverier. Hva slags forutsetninger har butikkontrollørene for å hanskes med slike folk? Mange som gripes i lovstridige handlinger, kan reagere irrasjonelt. Det fordrer trening og erfaring å håndtere slike situasjoner.
  • Det skjer dessverre en omfattendee utglidning i forhold til slike sentrale rettsstatsprinsipper for tida. For et års tid siden gjaldt det fangetransport som skulle privatiseres, mot politiets ønsker. Nylig har et flertall i Justiskomiteen åpnet for bygging av private fengsler og Fremskrittspartiet er ikke en gang fremmed for den tanke at driften av fengsler bør privatiseres. Så sterkt som denne privatiseringsideologien nå slår inn over samfunnsområde etter samfunnsområde, er det ingen dårlig prognose at fengselsdrift om ikke lenge blir overlatt private. De har jo dette allerede i USA.
  • Når visse virksomhetsområder som til alle tider har vært sett på som kjernevirksomheter for staten i økende grad blir oppfattet som en hvilken som helst tjeneste, er det selvsagt en nærliggende forestilling at private kan utføre dem bedre og mer rasjonelt enn det offentlige. Da kan vel like godt også både politi og forsvar settes ut på anbud. Men selv små endringer i denne retningen - som de forslag stortingsflertallet nå slutter seg til - er av prinsipiell karakter. Det dreier seg om forholdet mellom borgerne og et samfunns nødvendig tvangsmakt. Den må være statens oppgave slik at den også er under direkte demokratisk kontroll. Det er viktig at slike skanser ikke svekkes. Derfor er vi sterkt imot den reformen som nå gjennomføres etter initiativ av justisministeren.