- Problematisk

En ny oppsiktsvekkende undersøkelse viser at det kan ta over 100 år for lik å bli brutt ned på norske gravplasser.

KRITISK: Flere lik bruker en livstid på å brytes ned, ifølge en ny undersøkelse. Her fra Vestre Gravlund. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
KRITISK: Flere lik bruker en livstid på å brytes ned, ifølge en ny undersøkelse. Her fra Vestre Gravlund. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Den lange nedbrytingstida er problematisk med tanke på avdødes verdighet, av hensyn til de etterlatte og at det er en psykisk belastning for de som jobber på gravplassene.

Det sier forsker Inghild Halvorsen Økland ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun står bak en fersk undersøkelse som kom med oppsiktsvekkende oppdagelser: Det kan gå minst 100 år før lik på norske gravplasser blir til jord.

Ifølge undersøkelsen er det den dårlige jordkvaliteten som gjør at nedbrytingen tar lengre tid enn normalt.

Det var NRK som omtalte saken først.

-Sjokkerende syn

Økland vet bedre enn de fleste hva konsekvensene av den dårlige jordkvaliteten kan bli.

Under arbeidet med undersøkelsen observerte hun flere lik der avdødes verdighet ikke var ivaretatt.

- Vi vet at det er flere lik som har klare ansiktstrekk selv om det er lenge siden de ble begravd. Heldigvis slapp vi å se dette med egne øyne, sier hun og legger til:

- Vi har derimot sett at det er lik med intravenøst utstyr og armbånd fra sykehuset. Vi har også sett en kiste der det var kastet en åpnet søppelpose sammen med liket. Det påvirker ikke nedbrytningsprosessen direkte, men det er et ganske sjokkerende syn.

Økland mener dette er uverdig og uheldig, fordi alt som legges i kisten skal kunne bli til jord.

Dreneringstrøbbel

Ifølge norsk lov, har en kistegrav fredningstid på minst 20 år. Da skal en kropp i utgangspunktet være gjort om til jord.

Det er flere grunner til at nedbrytingen tar lengre tid, men Økland mener at det overordnede problemet er manglende drenering.

- Vi har sett at spesielt leirejord blir veldig tett. Det er ofte fint på toppen, men på dypet der kisten skal graves ned, vil ofte luft og vann bevege seg sakte gjennom leiren. Da tar nedbrytingen betydelig lengre tid, sier Økland.

Hun trekker også fram at mange gravplasser har vært i drift i over 1000 år.

Hun mener det er positivt at man satser på gjenbruk, men i takt med befolkningsøkningen har man blitt nødt til å bruke gravplasser som er mindre egnet for nedbryting.

- Per nå finnes det ingen klar fasit på hva slags jord som er optimal å bruke, men vi har påvist hva slags strukturer som er fordelaktige. Det er begrenset hvor mye man kan bevise i én studie, men vi har fått noen viktige svar, sier forskeren.

- Bekrefter våre antakelser

NIBIO har undersøkt totalt 72 ulike gravplasser i de største byene i landet. En av dem er Vestre Gravlund i Oslo.

FYLLER GRAVENE: Erik André Foss i Gravferdsetaten har allerede innført tiltak etter rapporten ble offentliggjort. Foto: Privat
FYLLER GRAVENE: Erik André Foss i Gravferdsetaten har allerede innført tiltak etter rapporten ble offentliggjort. Foto: Privat Vis mer

Erik André Foss, avdelingsleder for gravplasser i Gravferdsetaten, forklarer at de har hatt flere utfordringer med nedbrytingen på deres gravplasser.

- Funnene i rapporten bekrefter våre antakelser, og gir oss nyttig informasjon om hvordan gravplasser bør utformes i framtida, skriver Foss i en e-post til Dagbladet.

Over telefon utdyper han disse antakelsene med at jordsmonnet har påvirket denne prosessen.

- Vi kommer til å gjennomgå rapporten for å finne ut av hvilke tiltak vi vil innføre. Allerede i flere år har vi fylt gravene med andre type masser. Dette involverer blant annet sandholdelige masser som gjør at dreneringen og oksygentilførselen blir bedre, sier han.

I rapporten poengteres det likevel at det er positivt at gravplassen har latt trærne gro. Dette har vært et bevisst valg fra gravferdsetatens side.

- Gravferdsetaten har alltid plantet trær på gravplassene. Tidligere først og fremst av estetiske hensyn. De seinere åra har vi imidlertid også hatt den positive effekten dette har på nedbryting med i vurderingene, og både bevart og plantet flere trær, avslutter han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer