Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Problemet er Nigeria

Vi må nok finne oss i at fattige kvinner bryter inn i den norske idyllen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI SATT PÅ trikken begge to. Den unge, svarte jenta og jeg. På Sentralstasjonen gikk vi begge av. Jeg skulle på jobb, og hun skulle på jobb. Skotøyet avslørte at jobben hennes var å selge sex på Karl Johan. Urfølelsen i magen min var forargelse og irritasjon. Pokkers verden som sender jenter i strie strømmer til sexmarkedet i Oslo og andre norske byer. For det er fælt å se jenter måtte hore for å skaffe seg dødelig dop eller forsyne kriminelle bakmenn med penger. Det mest opprørende for en voksen kvinne i Norge er at dette aldri tar slutt. Christian Krohgs Albertine er erstattet med Rachel fra Nigeria.

SELVSAGT FORSTÅR jeg at det handler om fattigdom, elendighet, diktatur, vold, drap og salg av mennesker. I enden av elendigheten står profitørene. Det handler om en beinhard og livstruende virkelighet de fleste nordmenn aldri kan forstå. Og jeg vet så inderlig vel at ropet om renovasjon, om at hovedstaden er forsøplet av horer og at vi ikke vil se disse menneskene er å stikke hodet i sanden. Globaliseringens skyggesider er nådd verdens utkant. Jenta på trikken har sikkert reist i mange år før hun havnet i Oslo. Familien hennes har kanskje tatt opp store lån for å sende henne til Europa. Bare på den måten kan familien overleve. På veien til Europa står menneskehandlerne i kø. Og ei framtid i Europa betyr for mange jenter et livslangt sexslaveri hvor et nytt liv bare finnes i drømmene.

FORSKERTEAMET Maj-Len Skilbrei, Marianne Tveit og Anette Brunkovski fra Fafo har på oppdrag fra justisminister Knut Storberget gått ut og snakket med jentene fra Nigeria, som nå er i flertall blant de utenlandske prostituerte i Oslo. Ministeren vil ha fakta når man skal lage en handlingsplan mot trafficking. I forskningsrapporten «Afrikanske drømmer på europeiske gater. Nigerianske kvinner i prostitusjon i Norge» forteller kvinnene selv om veien til Norge. Hvorfor og hvordan. Og Skilbrei er klar i sin tale: Problemet er Nigeria.

SIDEN 1990-TALLET har et stadig stigende antall nigerianske kvinner blitt ofre for menneskehandel, ofte med prostitusjon for øyet. I det oljerike landet i Afrika er det noen få prosent som blir søkkrike. Utenlandske selskaper, deriblant Statoil, har så langt betydd lite for å endre en korrupsjonskultur som har tatt motet fra millioner av fattige nigerianere. Fafo-forskerne har helt rett: Nigeria er problemet.

SPØRSMÅLET ER likevel hva vi kan gjøre her og nå. Det eneste som er sikkert er at nye strømmer fattige jenter vil bli importert. Det er for mye penger å tjene på elendigheten. Slik er den globaliserte kloden blitt. Vi slipper ikke unna. Vi må la oss informere. Jentene må få hjelp hvis vi skal kalle Norge et sivilisert land. Kanskje er det på tide å kartlegge markedet på nytt. Hvorfor er det så mange kjøpere der ute? Kan de stoppes?