MOTSIER SOLBERG: - Det er ingen rimelig tvil om at kalenderposter i dag er omfattet av offentlighetsloven, konkluderer professor Jan Fridthjof Bernt. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MOTSIER SOLBERG: - Det er ingen rimelig tvil om at kalenderposter i dag er omfattet av offentlighetsloven, konkluderer professor Jan Fridthjof Bernt. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Professor advarer mot Ernas forslag: - Vil skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning

Jusprofessor ut mot Erna-tweets: Risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i - uten å måtte oppgi noen saklig grunn, advarer han.

Statsminister Erna Solbergs e-post-kalender er åpen for innsyn i henhold til den norske offentlighetsloven. Det konkluderte Sivilombudsmannen med i februar, etter klage fra Dagbladet.

Statsministeren og hennes stab har fortsatt å publisere de hendelsene de selv ønsker offentlighet om på Regjeringen.no. Men alle andre kalenderposter som viser hvem statsministeren har hatt møter med og hva møtene handlet om, nekter hun å gi innsyn i.

Og nylig fremmet Regjeringen Solberg et forslag om å endre offentlighetsloven, slik at alle kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes.

Statsministeren svarte både mandag og tirsdag personlig på spørsmål om saken via sin offisielle Twitter-konto.

Her er professorens dom

Dagbladet har lagt fram fem av tweetene Solbergs har kommet med i debatten for Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen.

Professoren regnes av mange som offentlighetslovens «grand old man», og har i en årrekke blitt brukt som en ekspert-kilde av media og andre i saker om offentlig rett og innsyn. Bernt skrev blant annet kommentarutgaven til offentlighetsloven med nå avdøde Venstre-politiker Harald Hove, som ledet lovutvalget bak den nye loven.

Slik kommenterer Bernt argumentene fra statsministeren:

Argument 1: Offentlighetsloven gjelder ikke for kalender-poster

På spørsmål fra en debattant om hva statsministeren har å skjule, svarer Solberg at «kalendre har aldri tidligere vært definert som et dokument i offentlighetsloven».

Artikkelen fortsetter under annonsen

BERNT SVARER:

- Definisjonen av hva som er et saksdokument i offentlighetslovens forstand framgår av lovens § 4. Her står det at med saksdokument menes «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinere lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknende».

- Sivilombudsmannen har ved flere anledninger lagt til grunn at denne definisjonen også dekker ulike former for elektronisk kommunikasjon, som SMS, e-post, og det samme gjelder selvfølgelig også når informasjon som sendes fra eller til offentlig ansatte og andre via kalendersystemer som Outlook, sier Bernt.

Han konkluderer:

- Det er ingen rimelig tvil om at kalenderposter i dag er omfattet av offentlighetsloven. Statsministeren framstår her som dårlig informert om den etablerte forståelsen av lovens bestemmelse om dette. Når hun hevder det motsatte, vil vi gjerne vite hvilke jurister hun støtter seg på. Har hun spurt sitt ekspertorgan, Justisdepartementets lovavdeling?

Erna Solberg har fått tilbud om å svare på kritikken fra Bernt, men svarer ikke på dette spørsmålet.

Les hele svaret fra Solberg lenger ned i saken.

Argument 2: Man kan kreve innsyn i barnevernsansattes kalender

Som svar til en Twitter-debattant skriver Solberg, at «hvis man følger det Dagbladet vil så er det en ny tolkning av hva et offentlig dokument er», og at «ergo kan du kreve innsyn i barnevernsansattes kalender, byggesaksbehandlerens, Nav ansattes mm».

BERNT SVARER:

- Det er overhodet ikke snakk om noen «ny tolkning». Lovens ordlyd er helt klar, og det sies også klart i forarbeidene til loven, at dokumentbegrepet er teknologinøytralt. Det betyr at all informasjon som angår offentlig saksbehandling, og som er lagret slik at man kan finne den igjen, er omfattet av loven.

- Når det gjelder argumentet om barnevernssaker, så er det to ting som skal påpekes. For det første er det lite sannsynlig at barnevernsansatte lagrer sensitive opplysninger i sin Outlook-kalender. For det andre: Hvis det er legitime grunner til å skjerme kalenderen til enkelte grupper av offentlig ansatte, som barnevernsansatte, vil dette kunne skje ut fra en individuell vurdering av behovet - for eksempel der det framkommer trusler. Hvis problemet blir særlig stort, vil man også kunne lage regler for akkurat denne typen saker, sier Bernt. Han påpeker:

- Men å bruke slike særlige behov som begrunnelse for et generelt hemmelighold av all informasjon som legges inn i offentlig ansattes kalender, er ikke holdbart. Det vil være å etablere en innsynsfri sone i norsk forvaltning, der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i, uten å måtte oppgi noen saklig grunn.

Argument 3: Det er arbeidskrevende å sladde opplysninger

En Twitter-debattant påpeker at offentlighetsloven inneholder mange unntakshjemler som allerede i dag kan benyttes til å unnta eventuelle sensitive opplysninger.

Solberg svarer til dette at hver eneste kalenderpost da i så tilfelle må sladdes.

I en annen twitter-post peker også Solberg på det problematiske knyttet til «det merarbeid» det påfører forvaltningen å måtte besvare krav om innsyn i kalendre. Hun advarer også mot muligheten til at enkelte målrettet kan be om innsyn i enkeltansattes kalender.

BERNT SVARER:

- Dagens lov bygger på et utgangspunkt om at all kommunikasjon som er nedtegnet, utgjør et offentlig dokument. Skal man hemmeligholde opplysninger fra et dokument, må det skje med hjemmel i loven. Og lovens alminnelige regel er da at det ikke er dokumenter i sin helhet som kan unntas, men bare de opplysningene som er nevnt i loven, og som det er et konkret og legitimt behov for å skjerme.

- Argumentet om at dette er arbeidskrevende møter vi stadig vekk, og det er klart et poeng. Men når Stortinget har vedtatt en lov om offentlig innsyn i forvaltningens dokumenter, betyr det at dette er en belastning forvaltningen må akseptere - og om nødvendig settes i stand til å bære, sier Bernt. Han understreker:

- Innsynsrett er ikke noe vi bare skal ha der forvaltningen synes den har tid til å gi oss det.

- Jeg ser at det finnes praktiske problemer knyttet til innsyn i Outlook-kalendre som bør løses, men ikke på den måten regjeringen her går fram. Her kan det være behov for særlige regler om journalføring, og om saksbehandlingen ved anmodning om innsyn i slike. Men å bare lage et generelt unntak for Outlook-kalendere er etter min oppfatning klart i strid med lovens intensjoner.

- Kanskje bør man for eksempel se på muligheten for å unnta tid og sted for et møte, fram til møtet har funnet sted. Slik løser man sikkerhetsproblemer, som for eksempel at innsyn i kalendere kan brukes til planlegging av straffbare handlinger.

- Man kan også skjerme at man skal ha fortrolige samtaleprosesser. Men når samtalen er slutt, må vi alle kunne kreve å få vite hvem forvaltningen har snakket med, og når.

Argument 4: Sivilombudsmannens tolkning er for vid

I en av Twitter-meldingene begrunner Erna Solberg forslaget om å hemmeligholde offentlig ansattes kalenderposter ved å vise til at hun mener Sivilombudsmannens tolkning av hva som er et saksdokument etter offentlighetsloven er "for vid".

BERNT SVARER:

- Jurister kan selvsagt være uenig i hvordan Sivilombudsmannen forstår loven. Sivilombudsmannens uttalelser rangerer lavere enn for eksempel dommer fra Høyesterett. Men slik uenighet må kunne begrunnes på et faglig grunnlag. Jeg synes det er nær respektløst av vår statsminister å framsette slik kritikk mot Stortingets ombudsmann, uten å si noe om hvor hun mener å ha funnet støtte for sitt syn.

- Det er mildt talt oppsiktsvekkende at Solberg bare går ut og forteller folk at Sivilombudsmannen tar feil, uten å gi noen faglige begrunnelse for dette, og så vidt jeg kan se, uten at hennes ekspertorgan, Justisdepartementets lovavdeling, har uttalt seg.

- Jeg venter med stor spenning på hvilke jurister som vil slutte seg til statsministerens syn på at kalenderposter ikke er dokumenter som går inn under offentlighetsloven, sier Bernt. Han legger til:

- For øvrig forutsetter jeg at Solberg ikke vil inndra innsynsretten i kalendere ved å endre forskriften til loven. Det å gå veien gjennom forskrift for å gjøre en så prinsipielt og praktisk viktig innhogg i allmennhetens lovfestede rett til innsyn i forvaltningens virksomhet, vil jeg oppfatte som helt uforsvarlig, og som misbruk av forskriftsmyndigheten i offentlighetsloven.

Argument 5: Ser lovendring i lys av gjennomgang av offentlighetsloven

En Twitter-debattant støtter Solbergs argument om at slik Sivilombudsmannen har fastslått at loven skal forstås, må også ansatte i NAV og i barnevernet gi innsyn i sin Outlook-kalender. Vedkommende svarer: «Auch. Det er ikke uproblematisk».

Til dette svarer Solberg:

BERNT SVARER:

- Offentlighetsloven har vært evaluert, og evalueringen har vært på høring. Men det er ikke kommet noen offentlig reaksjon på evalueringen ennå. Forslaget om å unnta kalenderposter har ingen forankring, verken i evalueringen eller i høringsbrevet. Det er et helt fristilt forslag, en ganske spontan reaksjon fra en statsminister som ikke liker den lovregelen vi har i dag.

- Det er oppsiktsvekkende, fordi hovedtemaet for evalueringen av offentlighetsloven er at dagens lov fungerer for dårlig som grunnlag for kritisk innsyn i forvaltningens virksomhet. Problemet er med andre ord det, at det gis for lite innsyn. I stedet for å se saken om kalenderposter i sammenheng med evalueringen, kommer Regjeringen Solberg med "ad hoc"-lovgiving for å skjerme seg enda bedre mot uønsket innsyn.

- Her foreslår man med bred penn fjerne retten til innsyn i en viktig type dokumenter, og det uten at man er villig til å gå veien om en faglig utredning av problemstillingen. Forslaget innebærer et radikalt avvik fra grunnprinsippet i offentlighetsloven, slik kommer til uttrykk både i lovtekst og forarbeider.

- Men forslaget er nå lagt ut til høring. Så det gjenstår å se hva forstandige jurister og andre mener om dette.

Slik svarer Erna Solberg

I et innlegg tirsdag ble lovforslaget forsvart av statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor.

Dagbladet har forelagt professor Bernts kommentarer for statsminister Erna Solberg. Hennes kommunikasjonsavdeling har sendt oss dette svaret fra Solberg:

- OVERVÅKING: Statsminister Erna Solberg forsvarer forslaget om å hemmeligholde nedtegnelsene av hvem offentlig ansatte har snakket med, og om hvilke temaer: - Innsynsretten skal ikke gi rett til overvåkning av ansatte i offentlig sektor. Deres personvern og sikkerhet er også viktig, sier Solberg.
- OVERVÅKING: Statsminister Erna Solberg forsvarer forslaget om å hemmeligholde nedtegnelsene av hvem offentlig ansatte har snakket med, og om hvilke temaer: - Innsynsretten skal ikke gi rett til overvåkning av ansatte i offentlig sektor. Deres personvern og sikkerhet er også viktig, sier Solberg. Vis mer

«Åpenhet er en grunnleggende forutsetning for at befolkningen skal ha tillit til det politiske systemet. Det samme gjelder diskusjoner om hvordan et samfunn skal reguleres. Ingen kunne forutse den teknologiske utviklingen vi har sett siden offentlighetsloven ble vedtatt. Ved vedtakelse av loven var det for eksempel ikke et tema om innsynsretten skulle omfatte en rett til kartlegging av hvordan tusenvis av ansatte i offentlig sektor organiserer sin hverdag. Tidligere ble avtaler ført i en 7. sans eller liknende. Det har etter det jeg er kjent med aldri vært gitt innsyn i en slik almanakk.

Denne saken gjelder ikke spørsmålet om innsyn i min eller andre topplederes kalendre, men om innsyn i alle offentlig ansatte sine kalendre, f.eks. ansatte i NAV eller i barnevernet. Saken gjelder avveining mellom viktige verdier: Åpenhet på den ene siden, og blant annet personvern og sikkerhet på den andre siden. Offentlighetsloven skal sikre at allmennheten og pressen har rett til innsyn i sakspapirer og beslutningsunderlag, men innsynsretten skal ikke gi rett til overvåkning av ansatte i offentlig sektor. Deres personvern og sikkerhet er også viktig.

I et samfunn der den digitale utviklingen har vært, og fortsatt er, formidabel er det nødvendig å løfte diskusjonen om hva som er riktig balanse mellom åpenhet og andre verdier som personvern og sikkerhet. Jeg er derfor uenig med professor Bernt når han mener at avgjørelsen av innsynsretten bare skal gjøres av jurister ut fra dagens lovtekst. Jeg mener det er riktig og viktig at også andre enn jurister får uttale seg – og at det er Stortinget som avgjør hvordan dette skal reguleres framover. Derfor har regjeringen nå sendt et forslag om dette på høring».