FØRER IKKE TIMELISTER: «Som forskere flest, fører jeg ikke timelister over mitt arbeid», skriver Acem-grunnlegger og medisinprofessor Are Holen om hvor mye tid han har brukt på forskningsstudier om Acem-meditasjon. Foto: NTNU Info/Synnøve Ressem
FØRER IKKE TIMELISTER: «Som forskere flest, fører jeg ikke timelister over mitt arbeid», skriver Acem-grunnlegger og medisinprofessor Are Holen om hvor mye tid han har brukt på forskningsstudier om Acem-meditasjon. Foto: NTNU Info/Synnøve RessemVis mer

Professor Are Holen grunnla Acem-meditasjon - nå forsker han på hvor godt den virker

Professorer får kritikk for rolleblanding.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bedre avslapping. Bedre prestasjoner under stress.

Dette er to av de mange fordelaktige sidene ved Acem-meditasjon, skal man tro lege Erik Ekker Solberg. I 2004 tok han doktorgraden på de psyko-biologiske virkningene av Acem-meditasjon, støttet med et års stipend fra Norges forskningsråd.

Takker grunnleggeren Solberg er selv medlem i Acem.

Aller først blant dem Solberg takker for hjelp og støtte med doktorgradsavhandlingen står medisinprofessor Are Holen ved NTNU. Holen er Solbergs medforfatter i de fleste artiklene som lå til grunn for avhandlingen.

Dessuten er han Acems grunnlegger og en ubestridt lederskikkelse.

I 1966 grunnla Holen organisasjonen, som etter hvert utviklet en egen meditasjonsform uten religiøs overbygning.

Holen har selv deltatt i flere vitenskapelige studier om Acem-meditasjon, blant annet sammen med en annen medisinprofessor ved NTNU, Øyvind Ellingsen.

Begge sitter i Acems toppledelse.

- Aldri noe problem
I fjor publiserte Holen og Ellingsen en studie om hvordan Acem-meditasjon virker på hjernen, sammen med Acem-medlem og professor Svend Davanger og en forsker til.

Finansiering på omtrent 40.000 kroner kom ifølge Davanger fra Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus og Norges forskningsråd.

Året før var de tre med og lage en studie om Acem-meditasjonens virkning på hjernens EEG-aktivitet.

- Aldri noe problem Overfor Dagbladet påpeker Are Holen at manuskriptet granskes av uavhengige eksperter før vitenskapelige artikler publiseres, og at forfatterne må oppgi mulige interessekonflikter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Ellingsen har det vært godt kjent i fagmiljø og tidsskriftredaksjoner, i Norge og i utlandet, at noen av forskerne er tilknyttet en meditasjonsorganisasjon.

VALGTE ACEM: Da professor og meditasjonsentusiast Halvor Eifring skulle arrangere en universitetskonferanse, la han den til Halvorsbøle, som tilhører meditasjonsorganisasjonen Acem. Foto: Acem
VALGTE ACEM: Da professor og meditasjonsentusiast Halvor Eifring skulle arrangere en universitetskonferanse, la han den til Halvorsbøle, som tilhører meditasjonsorganisasjonen Acem. Foto: Acem Vis mer

«Det har aldri vært noe problem», skriver Øyvind Ellingsen til Dagbladet.

Det synes ikke Erik Ekker Solberg heller.

I en epost til Dagbladet skriver han at artiklene som lå til grunn for hans doktorgradsavhandling ble gransket av medforfatterne «som de aller fleste ikke er tilknyttet Acem», at de ble bedømt av andre utenfor Acem, og at hovedveileder ikke har Acem-tilknytning.

Tette bånd Dagbladet vet likevel at flere i forskningsmiljøene er kritiske til måten Acem-toppene kombinerer offentlige professorstillinger og Acem-engasjement.

Dette kom til syne da kinesiskprofessor Halvor Eifring ved Universitetet i Oslo i mai i fjor arrangerte en konferanse som inngår i universitetsprosjektet Meditasjonens kulturhistorie.

Professor Eifring er medlem i Acems toppledelse.

- Sammenblanding Eifring la konferansen til Acems eget kurssted Halvorsbøle på Jevnaker. Da syntes Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, at koblingene ble i tetteste laget.

- Da jeg kom, oppfattet jeg at det hadde vært uro på grunn av dette, og at folk følte det var en sammenblanding av Acems syn og interesser og den akademiske delen, sier Jacobsen til Dagbladet.

Han understreker at dette ikke nødvendigvis påvirket den faglige debatten under resten av konferansen.

- Forskere reagerte Åtte forskere deltar i universitetsprosjektet Meditasjonens kulturhistorie, ifølge prosjektets hjemmeside. Fire av dem er professorer som på fritida er framstående medlemmer av Acem.

Acems grunnlegger, medisinprofessor Are Holen, er en av dem. Holen deltok på konferansen på Halvorsbøle.

- Are Holen holdt et plenumsinnlegg dagen før jeg kom, der folk følte at han forsøkte å knytte konferansen opp til Acems agenda. Det reagerte de utenlandske forskerne på, og også på at dette foregikk på Acems kurssenter. Den kritikken er jeg enig i, sier Knut A. Jacobsen.

«Ingen uro ved ankomst» I en epost til Dagbladet skriver Are Holen at det ikke var noen uro ved ankomsten.

«Etter noen dager uttrykte en person at han ville foretrekke et annet sted. Flertallet delte ikke hans syn, særlig når det ble klart at andre steder ville medføre økte kostnader og anledning for færre til å delta», skriver Holen.

- Billigst Halvor Eifring skriver at prosjektet dreier seg om meditasjonshistorie i global sammenheng, og ikke om Acem. Han forklarer valget av kurssted med begrensede midler.

KRITIKER: Professor Knut A. Jacobsen (bildet) synes ikke kinesiskprofessor og Acem-topp Halvor Eifring burde valgt Acems eget kurssenter Halvorsbøle til å arrangere en universitetskonferanse. Foto: Bjørn Langsem
KRITIKER: Professor Knut A. Jacobsen (bildet) synes ikke kinesiskprofessor og Acem-topp Halvor Eifring burde valgt Acems eget kurssenter Halvorsbøle til å arrangere en universitetskonferanse. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Etter å ha undersøkt flere steder, valgte jeg det stedet som innebar den klart laveste kostnaden for en konferanse over 4 døgn med over 40 deltagere, skriver han i en epost til Dagbladet.

Husleia kom ifølge universitetet på 29.955 kroner.

«Aktsomhet er nødvendig» «Uten å kjenne detaljene i den aktuelle saken vil jeg si på generelt grunnlag at det krever stor aktsomhet å utføre forskning på et område hvor en selv har et sterkt personlig engasjement eller private interesser. (...) Dessverre skjer det nok i en del tilfeller at forskere påtar seg oppgaven å evaluere virksomhet eller forsøk de selv har initiert og utformet. Dette kan være egnet til å svekke troverdigheten til forskning», skriver Bjørn Hvinden, leder av Den nasjonale forskningetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora.