CRUISESKIP: Cruiseskip er ikke den store synderen i miljøspørsmålet, skal vi tro professor Carlo Aall. Foto: NTB Scanpix
CRUISESKIP: Cruiseskip er ikke den store synderen i miljøspørsmålet, skal vi tro professor Carlo Aall. Foto: NTB ScanpixVis mer

Turistperlene ødelegges

Professor er bekymret for norsk turisme

Det er ikke bare miljøet som blir påvirket av den store turiststrømmen.

Den siste tida har en rekke turistdestinasjoner sett seg nødt til å stenge dørene for turistene, som en følge av stor pågang og ødeleggelser for miljø og infrastruktur.

Blant annet har den populære stranda fra filmen «The Beach», Maya Bay i Thailand, sett seg nødt til å stenge for turistene etter store skader på korallrevet utenfor stranda. Også Boracay Island i Filippinene så seg nødt til å stenge på grunn av for høye besøkstall.

Det er ingen hemmelighet at turisme kan føre til slitasje for miljøet. Også her i Norge har vi opplevd problemer med luftkvaliteten i Geiranger som en følge av cruiseskipene som legger til havn, og populære destinasjoner som Preikestolen har slitt med både forsøpling, hyppige dobesøk og slitasje på stiene.

Tar grep

- Det er klart det blir en slitasje på stiene, men dette har vi tilrettelagt for ved å legge store steinheller langs hele stien. De store steinblokkene skjermer naturen og jorda rundt for slitasje, samtidig som de er med på å guide turistene rundt i terrenget på en trygg og sikker måte, sier Elisabeth Saupstad, turistdirektør i Region Stavanger til Dagbladet.

Tidligere var Stavanger kjent som Norges oljehovedstad, men nå ønsker regionen i stedet å markedsføre seg som en turistperle. Problemet er bare at en økt mengde besøkende, også fører til flere utfordringer for kystbyen og resten av kommunen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av sommermånedene har for eksempel turstiene blitt forsøplet, både med vanlig avfall og av turister som bestemmer seg for å legge dobesøket bak en busk i nærheten. Det blir en utfordring å skulle holde det rent, forteller Saupstad, som samtidig roser Lysefjorden Utvikling for alt arbeidet de har lagt inn i forebyggende arbeid.

Artikkelen fortsetter under videoen.

LATTEREN SITTER LØST: Da en amerikansk turist prøvde en viking-genser - av jern - fikk hun den ikke av seg. Dette fikk alle i rommet til å bryte ut i latter. Video: Twitter / Dori Sig Vis mer

- Her har de virkelig gjort en kremjobb hos oss. De har ikke minst gjort en formidabel jobb med å plukke opp søppel langs stiene når det først har havnet der, men de har også tilrettelagt for mindre søppel ved å bygge toaletter på parkeringsplassene, slik at turistene kan gå på do før de begynner fjellturen, og dermed minimere dobesøkene ute i naturen, sier Saupstad til Dagbladet.

Spredning av turistene

Selv om trykket på Preikestolen kan bli høyt i selve turistsesongen, mener både Saupstad og daglig leder i Lysefjorden utvikling, Helge Kjellevold, at området har potensial for å ta imot flere besøkende enn de gjør i dag. Det handler bare om å få spredt trykket utover, både i tid og sted.

- Vi tilbyr turer med guide og truger gjennom vinterhalvåret, og allerede dette året har vi sett en eksplosiv vekst i interessen, sier Kjellevold til Dagbladet.

I perioden 2016 til 2017 kunne Preikestolen skilte med 2900 gående turister i perioden fra november til mars, mens det samme tallet for perioden 2017 til 2018 har steget til hele 6800 gående.

- Det er utrolig morsomt. Det er også interessant å se at vi har fått et stort mangfold av nasjonaliteter som velger å gå tur hos oss i løpet av vinterhalvåret. Av de 6800 besøkende vi hadde, kunne vi skilte med hele 70 ulike nasjoner. Her var det folk fra både Japan, Australia, Kina, Malaysia, Taiwan, Singapore, Afrika og USA. Ja, egentlig fra hele verden, sier Kjellevold til Dagbladet.

Til tross for at det er en vekst, kan ikke besøket i vinterhalvåret måle seg med sommertida, da Preikestolen til sammenlikning kan ha opp mot 8000 besøkende per dag.

En økonomisk konsekvens

Det er ikke bare miljøet som blir påvirket av den store turiststrømmen. Til tross for at vi som regel omtaler turisme som en stor inntektskilde, og et verktøy for å skaffe kunder til lokale forretninger, ligger det også en skjult økonomisk utfordring i turisme.

- Om det skulle bli store skader på miljøet, eller noen skulle trenge en redningsaksjon i løpet av en fjelltur til for eksempel Preikestolen eller Besseggen, er det staten som sitter igjen med denne regninga. Det er jo en evigvarende diskusjon om hvem som burde ha ansvaret når uhellet først er ute, og kanskje burde man flytte mer av ansvaret over til charterselskapene og turistene selv, sier Ragnhild Silkoset, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, til Dagbladet.

Hun påpeker også at det er viktig at vi ikke legger skylden på de enkelte turistene som kommer for å besøke oss.

Forurensning og kostnader er en naturlig bieffekt av turisme som en helhet, akkurat som forurensning også er en naturlig bieffekt av en storby, forklarer hun.

- Per dags dato har vi et stort volumfokus i turistnæringen, og veldig mange måler suksess i antall besøkende. Vi fyller opp charterfly og teller antallet turister, uten å tenke over om vi sitter igjen med et overskudd. Næringen kunne nok tjent mer på å skreddersy med eksklusive turer, og henvende seg til et mer tilpasset publikum. Billigturene lønner seg rett og slett ikke i lengden, verken for miljøet eller økonomien.

Turist i eget land

Du må ikke over landegrenser for å bli regnet som turist, eller gjøre en skadevirkning på miljøet rundt oss. Tusenvis av nordmenn er allerede turist i eget land, og reiser jevnlig opp på hytta ved sjøen eller på fjellet.

- Hvor mange hytter trenger vi egentlig i dette landet? Vi drar til hytta for å oppsøke fred og ro, men flere av oss ender jo opp med å ha flere naboer på fjellet enn det vi har til vanlig, sier Silkoset.

Professor ved Vestlandsforskning, Carlo Aall, mener på sin side at turismen i Norge slett ikke bidrar til så store lokale problemer som mange skal ha det til.

- Det er en forestilling om at det er fryktelig mange turister i Norge, men det er ingen steder vi opplever en oversvømmelse av turister slik vi ser i de virkelig store turistlandene som Spania og Italia. Kanskje kan de oppleve en ganske kraftig pågang på Flåm, Bergen og noen få andre turistmål i løpet av sommermånedene, men den lokale forurensningen i Norge kommer ikke fra turistene, den er det vi selv som sørger for, sier han til Dagbladet.

Cruiseskip er ikke synderen

Aall peker blant annet tilbake på målingen av luftmålingen som ble gjort i Geiranger i perioden fra 2016 til 2017, hvor det ble konkludert med at cruisetrafikken inn til den norske bygda var synderen for at luftkvaliteten nå ikke holdt mål.

- Utslipp fra cruisetrafikken utgjør et sted mellom en og tre prosent av det samlede transportutslippene vi har i Norge. I Geiranger er det også helt spesielle naturgeografiske forhold som bidrar til den forurensningen vi har sett der, forklarer han, før han legger til:

- Det er ikke verre enn å pålegge båtene som ligger der om å koble til landstrøm, i stedet for å holde båten gående på et dieselaggregatet sitt. Det er tross alt unødvendig at en cruisebåt skal fortsette å forurense mens den ligger til havn.

I Alaska har de allerede tatt grep for å redusere utslippene fra cruiseskip. Ved å sette en grense på hvor mange cruiseskip som får seile inn hos dem, velger de rett og slett de mest miljøvennlige båtene. Dette oppmuntrer også cruiseselskapene til å velge miljøvennlige alternativer.

- Cruiseskip forurenser nok mye per hode, men til gjengjeld er det ikke så mange hoder som reiser sammenliknet med turister reisende med fly eller privatbil. Vi kan faktisk hente litt inspirasjon fra cruisebransjen. Vi er nødt til å innstille oss på å reise saktere, og ta reisen som en del av ferien, om vi skal skape bærekraftig turisme i framtida, sier Aall.

Flytrafikken er problemet

- Det er en stor utfordring for turistnæringen at den gjør seg avhengig at verden kan fortsette å slippe ut masse billig CO₂ fra flytrafikk. De fortsetter å investere som om det skal være billig å fly i de nærmeste 30 åra. Det kommer det ikke til å være, sier Aall.

Han mener vi må forberede oss på at reisingen er nødt til å bli saktere, og at det er tull å investere flerfoldige millioner i nye flyplasser.

Drømmen om å kunne fly fra Kina til Norge ved hjelp av et batteridrevet fly er urealistisk, mener han. Han er bekymret for den retningen turistnæringen nå beveger seg i.

- Jeg er bekymret for den blinde troen på at flyvolumet kan fortsette å øke. Det at vi tror vi kan bytte ut flybensin med biodrivstoff og batteri, og fortsette med økningen i flyreiser, er en overraskende naiv tanke, og jeg skjønner ikke hvordan den har satt seg. Jeg er ikke bare bekymret for miljøet, men også for næringslivet sin del. Dette er en næring som er viktig for folk med lav lønn, og sånn sett er den veldig viktig i en sosial bærekraftig sammenheng, sier Aall, før han legger til:

- Vi i Norge peker på turismen som en av tingene vi skal leve av etter oljen, og da kan vi ikke legge til rette for et reiseliv som lever av oljen. Vi kan ikke leve av oljen etter oljen.

Bygger ny flyplass

Til tross for at Carlo Aall mener volumfokuset og flytrafikken er skadelig både for miljøet og turistbransjen, er det andre som mener det motsatte. Trysil kommune har sammen med Sälen i Sverige blitt enige om å bygge en egen flyplass for charterfly som åpner i 2019. Flyplassen åpner 40 minutters kjøring fra Trysil kommune, rett over svenskegrensa.

Ordfører i Trysil, Erik Sletten, tror dette vil legge godt til rette for turister og andre besøkende som kommer for å besøke de store alpindestinasjonene i Norge og Sverige.

- Vi forventer flere internasjonale turister. Estimatet er at 40 prosent av de reisende kommer til Trysil. Resten havner nok i Sälen, og i Indre og Engerdal. Trysil har mye sengekapasitet, og da særlig god kapasitet på hoteller, sier Sletten til Dagbladet.

I løpet av en periode på ti år forventer de 350 000 besøkende til den nye flyplassen. På spørsmål om han er bekymret for konsekvensen flyplassen kan få for miljøet, henviser Sletten videre til svenske miljømyndigheter.

- I og med at flyplassen ligger i Sverige har svenske miljømyndigheter vurdert og godkjent tiltaket. Jeg tenker at framtidige reisende med fly hadde ankommet Gardermoen uansett. Vi må også tro at utviklingen i framtida gir oss fly med vesentlig mindre utslipp og miljøpåvirkning, sier Sletten til Dagbladet.