REKTOR BEKLAGER: I løpet av sommeren har flere av førsteklassingene som ble møtt av statsminister Erna Solberg på første skoledag mandag, gått på aktivitetsskole. Der ble skammekroken brukt som metode. Det beklager rektor ved skolen.  Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
REKTOR BEKLAGER: I løpet av sommeren har flere av førsteklassingene som ble møtt av statsminister Erna Solberg på første skoledag mandag, gått på aktivitetsskole. Der ble skammekroken brukt som metode. Det beklager rektor ved skolen.  Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Professor har aldri hørt liknende: Oslo-skole plasserte elever i skammekroken

Statsministeren kastet glans over første skoledag. Ukene i forveien satt skolen barna i skammekrok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mandag kastet statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Oslo-ordfører Mariann Borgen glans over første skoledag ved Løren skole i Oslo.

Ukene før skolestart hadde skolen som gjenåpnet i ny drakt i fjor, brukt en svært omstridt metode overfor elevene: skammekroken.

- At dette har skjedd, beklager vi veldig, veldig sterkt. Vi tok tak i det og sørget for at det ble stoppet med en gang vi ble klar over hva som har skjedd, sier rektor ved Løren skole, Eli Senneset til Dagbladet.

Etter det Dagbladet kjenner til, ble elever som begynte i førsteklasse plassert i et hjørne med ansiktet vendt mot veggen som straff for ordensforstyrrelser.

Hendelsene skjedde på skolefritidstilbudet aktivitetsskolen. Den begynte tre uker før skolestart og gjorde at barneskolelevene, mange av dem førsteklassinger, får mulighet til å bli kjent med skolen og varme seg opp til skoleåret.

- Veldig spesielt

- Dette høres veldig spesielt ut, sier professor i pedagogikk ved NTNU, May Britt Drugli, til Dagbladet.

- Jeg har aldri hørt at noen har brukt skammekrok, selv om jeg hører eksempler på at man sender elever på gangen eller bruker tenkepause, time-out eller andre metoder som ikke høres bra ut, sier hun.

Drugli mener skammekrok er et begrep som ikke hører hjemme i moderne barneoppdragelse i det hele tatt, og overhodet ikke i skolen.

- Her jobber man med små barn, man er tidlig på året, hvor det er viktig å etablere tillit, trygghet og trivsel i tillegg til at man skal skape gode rutiner for positiv atferd, sier hun.

- Skal aldri skje igjen

Rektor Eli Senneset vil ikke gå inn på konkrete hendelser, men bekrefter at episodene fant sted på aktivitetsskolen før selve skoleåret startet.

- Vi er kjempelei oss og beklager veldig. I de konkrete hendelsene har vi beklaget overfor de involverte og tatt det med de ansatte, sier Senneset.

- Jeg kan ikke understreke nok hvor sterkt vi beklager dette. Dette er noe vi selvfølgelig ikke skal ha, det er ikke mer å si om det.

Senneset forteller at skolen hadde planleggingsdag før aktivitetsskolen. Ifølge rektoren er det assistenter ved skolen som er ansatt ved aktivitetsskolen.

- Det gjør ikke saken noe bedre at dette skjedde på aktivitetsskolen. Den skal følge alle de andre reglene og retningslinjene som resten av skolen. Alle har gått gjennom reglene og rutinene for elevenes psykososiale miljø, og dette er en beklagelig glipp hos de ansatte.

FASJONABELT BESØK: Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besøkte mandag morgen Løren skole i Oslo i forbindelse med årets skolestart.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FASJONABELT BESØK: Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besøkte mandag morgen Løren skole i Oslo i forbindelse med årets skolestart. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

- Dette kommer aldri til å skje igjen, understreker rektoren.

- Øker sjansene for mobbing

Professor Drugli ved NTNU peker på flere årsaker til hvorfor hun mener en metode som skammekrok ikke bør brukes på små barn.

- Noen barn vil bryte regler på skolen de ennå ikke har fått internalisert. De kan jo ikke engang ha fått disse reglene under huden. De må få gode beskjeder og reglene forklart i første omgang. Den første tida skal brukes til å bygge gode relasjoner og tilhørighet, mener hun.

Drugli har i årevis forsket på barn med atferdsvansker og relasjonen mellom lærere og barn.

- Gjør barna ting som absolutt ikke er lov og som de voksne må slå ned på, må de gjøre det på en mye mer diskret måte. Et lite barn i skammekrok kan lett være veldig stigmatiserende. En skammekrok kan føre til at barn blir utestengt fra lek og samspill med andre barn på et tidlig stadium i av skoletida, sier hun. Det kan øke sjansen for krenkelser og mobbing.

Siste utvei

De siste åra har man ofte reagert på negativ atferd med en såkalt time-out eller tenkepause som metode.

- Dette brukes for å regulere ned aggressive tanker og for følelsesmessig regulering. Metoden kan lett misbrukes hvis det brukes feil. Dette skal være siste utvei når du har prøvd alt. Og skal brukes ved alvorlige atferdsvansker, sier Drugli.

- Her har de uansett hoppa over alt som skal skje før en eventuell slik reaksjon, og en kan jo lure på hva som har skjedd, sier hun.

- I starten av et nytt skoleår skal det være fokus på å få barna til å føle trygge og trives. I verste fall har bruk av skammekrok allerede ført til at noen barn har fått et negativt forhold til skolen. En god start for alle barn er svært viktig, og særlig for de som strever med å finne seg til rette. Her bør det gjøres mye for å rette opp det som har skjedd.