Professor med hjertelag

Navn: Ole Danbolt Mjøs Alder: 61 Yrke: Professor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste månedene er «Mjøs-utvalget» blitt et nytt begrep i den offentlige debatt. Utvalgets innstilling om høyere utdanning og forskning har avstedkommet et hissig ordskifte. Det dreier seg om intet mindre enn kunnskapens vei i det framtidige Norge, og et lite søk i Dagbladets arkiv viser at utvalgsleder Ole D. Mjøs står laglig til for hogg. Mange har en sterk mening om hvordan våre universiteter og høgskoler skal manøvrere i farvannet mellom børs og katedral.

Mjøs har sjøl vært universitetsrektor i Tromsø og vet noe om hvor skoen trykker. Den milde prestesønnen fra Stord var populær blant studentene, også fordi lærestedet ble erklært som landets første antirasistiske sone. Dessuten spratt nybyggene opp som paddehatter i hans seksårsperiode. Han hadde, for å si det mildt, et godt lag med statsrådene når de snekret budsjetter. Nå har også Norsk Polarinstitutt gitt forskningsmiljøet i Ishavsbyen et løft. Mjøs skal ha noe av æren for at flyttinga ble vedtatt etter år med strid. I Oslo vil noen si at han må bære det tunge ansvaret. For ikke alle var like begeistret da den standhaftige professoren avsluttet alle taler og innlegg med «for øvrig er det min mening at Polarinstituttet bør flyttes til Tromsø».

Han kom til Tromsø som hjerteforsker i 1974, men vestlendingen tapte vel sitt hjerte til Nord-Norge allerede da han var kommunelege i Gildeskål og Lødingen. Et kristent grunnsyn har så visst ikke hindret ham i å se storheten i nordnorsk språkbruk og humor. Derfor var han romslig nok til å ansette humoristen Arthur Arntzen som «flirosof» ved universitetet. For han tror en god latter er godt for helsa, kanskje ble den troen forsterket etter at han sjøl fikk prøve pasientrollen. Mannen som har forsket på kolesterol, havnet nemlig i ei sykehusseng da hjerteinfarktet rammet. Sykdommen kom som et sjokk både på ham og kona Kari, men få har bedre forutsetninger for å kunne hanskes med den.

Det mangler ikke på heder og ære, ordener, æresdoktorater, forskningssuksess og artikler i internasjonale tidsskrifter. Men Mjøs har aldri isolert seg i noe professor-tårn. I Tromsø er det omtanken og hjertelaget han er kjent for. Sliterne i byens bakgater setter ham høyt, for «Olemann» møter dem med verdighet og respekt. Hans kontor har tidvis vært varmestue i påvente av at byens brune steder igjen åpner tappekranene. Og som verdikommissær har han talt varmt for å løse kirkeasylantenes håpløse situasjon. Han er en Kjell Magne Bondevik setter høyt, men KrF-eren har på et eller annet underlig vis unngått å bli statsråd.