Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Professor med pang-idé

TRONDHEIM (Dagbladet): Kjemiprofessor Signe Kjelstrup har søkt patent på en oppfinnelse som kan redusere industriens energiforbruk drastisk. Norsk Hydro har prøvd ut ideen og melder om strålende resultater. Nå viser også Statoil og Kværner interesse for prosjektet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjelstrup er professor på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med hennes nederlandske ektemann og to tidligere studenter, Erik Sauar og Trond Vegard Island, representerer de noe av den spisskompetansen som finnes her i landet, og som til tross for liten forståelse og knappe økonomiske ressurser makter å slå gjennom med sine oppfinnelser og produkter.

De er treffende eksempler på at resultatene ofte skyldes ukuelige innsats fra individer og enkeltstående bedrifter - og ikke noen målbevisst satsing fra myndighetenes side.

Frykter forskningen?

- Er det en teknologisk frykt i det norske samfunnet?

- Teknologisk utvikling er noe man ikke liker. Kanskje det er derfor bevilgningene til forskning er så små, sier Kjelstrup til Dagbladet.

Professoren peker på at i Norge bevilges det 369 millioner kroner til teknologisk grunnforskning ved universiteter og høgskoler, mens det i Sverige settes av 2,64 milliarder kroner.

- Sett utifra innbyggertallet burde man anta at vi hadde avsatt halvparten av det svenskene gjør, men det gjør vi altså ikke. Det merkelige er at i finansieringen av samfunnsforskning er Norge helt i tetsjiktet. Hvorfor er det slik? Kanskje skyldes det at næringslivsledere og politikere ikke skjønner hvilke konsekvenser det vil få for Norge på sikt? spør hun.

Kunnskapsmangel

Professoren mener noe av årsaken kanskje er å finne i at den bestående ledergenerasjonen selv ofte lider av manglende skolering om forskning.

- I Tyskland har 70 prosent av alle som arbeider i kjemiske bedrifter, doktorgrad. Jeg tror vi må opp på et høyere nivå her hjemme, men det tror jeg også er i ferd med å skje. Men det går sakte, mener professoren. Slik det er i dag, bevilger ledere i teknologibedrifter penger til arrangementer der idretts- og kulturpersonligheter deltar, noe som gir tv-PR.

- Dette er kortsiktige og billige løsninger, påpeker hun.

Selv er Kjelstrup, professorektemannen Dick Bedaeux og hennes to tidligere studenter, Bellona-sivilarbeider Erik Sauar og Elkem-ingeniøren Trond Vegard Island, i gang med å forberede det som nærmest må betegnes som en liten revolusjon innen energibesparelse.

Stor gevinst

For å beskrive hva oppfinnelsen går ut på, bruker hun den finske friidrettsstjernen Lasse Virén og Johan Koss som eksempler.

- Da de tok sine rekorder, løp de jevnt. Rundetidene var de samme. Akkurat slik må man omforme energien i industrien også. Mange ingeniører har skjønt det praktiske innholdet i det vi nå har søkt patent på, men ingen har bevist det eller satt det i system til nå, sier hun.

Hydro har så langt testet prinsippet på et prosessanlegg og gitt tilbakemelding om at de har spart 120kw. Kværner og Statoil har også vist interesse.

- Tenk hvilke potensiale oppfinnelsen har ved en systematisk ombyggning av industrianlegg, konkluderer Kjelstrup.