Professor selger til eget sykehus

Anne-Lise Børresen-Dale er professor ved avdeling for genetikk på Radiumhospitalet og medeier i selskapet MedProbe. Selskapet selger tjenester til Dales egen avdeling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig er hun leder av Helsetilsynets fagråd for medisinsk bruk av bioteknologi, og leder i en av Norges forskningsråds programkomiteer.

Anne-Lise Børresen-Dale var en av de viktigste lobbyistene for å få til en lovendring for oppsøkende genetisk virksomhet. Firmaet hun er medeier i, utfører servicetjenester for biologisk forskning og har et internasjonalt samarbeid med firmaer som tilbyr gentesting.

Da Statens helsetilsyn i 1995 ba henne om å bli leder for fagrådet for medisinsk bruk av bioteknologi, opplyste hun om sine eierinteresser. Men Helsetilsynet mente at hun ikke var inhabil.
Etter Dagbladets oppslag om professor Kåre Bergs mange private engasjementer i aksjeselskaper, har imidlertid pipa fått en annen lyd. Nå må samtlige medlemmer i fagrådet oppgi hva slags private virksomheter de er engasjert i.

Privat selskap

Professor Anne-Lise Børresen-Dale har markert seg som en framtredende brystkreftforsker. Sammen med professor Tore Jahnsen ved Institutt for medisinsk biokjemi, også en anerkjent forsker, er hun medeier i selskapet MedProbe AS, som utfører servicetjenester for biologisk forskning og har et internasjonalt samarbeid med firmaer som tilbyr gentesting.

MedProbe selger sine tjenester til universiteter, offentlige sykehus og private oppdragsgivere. I fjor var omsetningen på om lag 8,7 millioner kroner.

Anne-Lise Børresen-Dales arbeidsgiver, Radiumhospitalet, kjøpte tjenester av firmaet for 185000 kroner i fjor. Hennes egen avdeling kjøpte tjenester av firmaet for 31000 kroner, ifølge sykehusdirektør Jan Vincents Johannessen.

Andre sykehus i Oslo kjøpte tjenester for langt større summer.

Anne-Lise Børresen-Dale har også vært involvert i Radiumhospitalets forskningsstiftelse for å forsøke å bygge opp en kommersiell virksomhet rettet mot genteknologiske analyser.

Lobbyisten

Børresen-Dale var, sammen med professorene Kåre Berg, Arild og Morten Harboe, også en ivrig lobbyist som arbeidet for å endre bioteknologiloven. Disse fire utgjorde den såkalte Harboe-gruppen, som gjennom besøk hos statsminister og to helseministrer satte spørsmålet om oppsøkende genetisk virksomhet på dagsordenen. Blant annet på bakgrunn av deres virksomhet gikk tidligere helseminister Gudmund Hernes overraskende inn for å endre loven om bioteknologi.

Ap's Gunhild Øyangen videreførte arbeidet da hun i januar i år trosset et flertall av høringsinstansene og foreslo å endre bioteknologiloven, slik at leger på eget initiativ skal kunne oppsøke folk med risiko for arvelige, alvorlige sykdommer. Forslaget skal behandles av Stortinget i april, og det ligger an til at et flertall vil støtte Øyangen.

Eksperter Dagbladet har vært i kontakt med, understreker at det her ligger et enormt stor økonomisk potensial for private firmaer som driver innenfor genteknologi.

Medisinske prosjekter

Anne-Lise Børresen-Dale har også en framtredende plass i Norges forskningsråd, der hun leder en programkomité som skal initiere medisinske prosjekter som kan bli forretningsmessig interessante. Sist år ga programkomiteen økonomisk støtte til 12 prosjekter. En av dem som fikk støtte var professor Hans Prydz ved Bioteknologisenteret i Forskningsparken i Oslo.

Prydz er ett av de elleve medlemmene i Helsetilsynets fagråd for medisinsk bruk av bioteknologi, der Anne-Lise Børresen-Dale er leder.
Dette er et eksempel på hvor komplisert habilitetsspørsmålene er i et land med et så lite fagmiljø. Et annet eksempel er Børresen-Dales arbeid for Forskningsrådet. Et av medlemmene i hennes programkomité er direktør Thorfinn Ege i Nycomed. Børresen-Dale er første vara til Nycomeds bedriftsforsamling.