Professor Witoszeks metode

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter lesningen av Nina Witoszeks utlegninger om de norske radikalere i Dagbladet 9. mai, har jeg fundert en del på i hvilken bås i Witoszek-fjøset jeg egentlig hører mest hjemme. Kan det være blant «barnerompene», i «pampersgenerasjonen» eller om jeg f.eks. rett og slett bør stå og drøvtygge sammen med «Dag Solstad’ene». «Horevenstre» og «tvisyntvenstre» kunne jeg i utgangspunktet heller ikke utelukke helt, og etter en ganske dyptloddende sjelegransking har jeg nå kommet fram til at antakelig har jeg et snev av det alt sammen. Sikker er jeg imidlertid ikke (så kanskje er «tvisyntvenstre» når alt kommer til alt best egnet for meg?). Langt mindre usikker føler jeg meg på hvor professor Witoszek bør plasseres. Det kan ikke være særlig tvil om at hun står med begge beina godt plantet i det tradisjonelle høyre, der latterliggjøring, barnsliggjøring og demonisering anses som egnede våpen i kampen mot venstresiden når dennes innflytelse truer høyresidens, dvs. kapitalkreftenes, hegemoni.