Profet i egen by

Kraków er samlet i sorg. Her vil paven alltid leve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRAKÓW (Dagbladet): I et enormt hav av lys og blomster har innbyggerne i Kraków grått og sørget over paven, Polens største sønn gjennom alle tider.

En ung far har tatt med seg sønnen sin, som er akkurat for liten til å forstå, og til å ville huske alt dette. Gutten blir stilt opp foran alle lyktene folk har satt ut, og faren knipser mange bilder av ham. Han forteller at han tar bildene for at sønnen skal ha dem når han blir eldre. For å vite at han også var der. Folket på plassen synger sangen «Barka», en sang om Noahs ark. Alle synger, gammel som ung, høyt og alvorlig.

EUROPAS STØRSTE TORG: Midt i gamlebyen i Kraków finner du det enorme bytorget Rynek. Med sine 200 meter på både langs og tvers er dette Europas største torg. På midten finner du torghallene, et langstrakt tunnelbygg med bueganger, snirklete smijernslykter og boder tett i tett.

Denne eldgamle, steinbelagte markedsplassen ligger midt i gamlebyen, som utgjør Krakows sentrum. Store folkemengder har den siste uka oppholdt seg på plassen og i gatene som fører inn til den.

Med overveldende kraft har de med lys og blomster gitt uttrykk for sin sorg etter at Krakóws store sønn, Karol Wojtyla - bedre kjent som pave Johannes Paul II - døde.

Krakows hjerte har i disse dagene flyttet seg 100 meter sørøst. Der ligger Kyrie, bygningen der paven bodde før han ble pave.

Det er her folk gjerne vil være nå.

Avstanden fra fasaden på pavens hus og ut til enden av folkemassene øker for hver time som går. Lys og blomster, barnetegninger, forseggjorte kort og innrammede bilder har vokst seg fire meter ut fra veggen. Nye lys tennes i ett sett.

FOTBALLSYMBOL: Fordi fotballaget Cracovia avlyste sin kamp i forbindelse med pavens bortgang, bæres nå klubbskjerfet som et symbol på den sorg alle gir uttrykk for.

Skjerf er også bundet rundt stolper og lagt i vinduene i og i nærheten av Kyrie.

Ania Adamska står sammen med venninnene sine i trengselen foran porten til pavens hus. Hun studerer engelsk på universitetet i Kraków, og er glad for å bruke sine kunnskaper. Læreren hennes har gitt alle fri i dag, så de kunne være med på det som skjer - og for å sørge.

Ania sier at det nesten ikke er noen som er på skolen, verken på hennes eller andres. Det virker som om hele Kraków er samlet i sentrum.

Venninnen hennes med samme fornavn, Ania Chudzik, forteller at hun de siste dagene har sett svært mange utenlandske skilter på biler i byen, og at man kan høre språk de ellers ikke er vant til å høre.

- Det er ikke bare europeere, forteller de to jentene.

- I går møtte vi flere amerikanere som fortalte at de hadde kommet til Kraków bare for å være i den byen paven kom fra.

BRUBYGGER: Ania Adamska sier hun ikke tror på kirken eller religion, men hun trodde på paven.

- Jeg trodde på arbeidet hans, på holdningene hans, og på det han gjorde for oss. Han var den mest spesielle personen jeg kan tenke meg i denne verden. Han var så nær og hadde så mye karisma. Hans kjærlighet til folket - ikke bare polakker, men all verdens folk. Og se hvordan han fungerte som brubygger mellom forskjellige kulturer og meninger og ikke minst religioner, det var noe helt spesielt. Med paven kunne vi kvitte oss med kommunismen og gå ei ny og lysere tid i møte, sier hun.

MINNEBOK: Køen de to jentene står i går gjennom smijernsporten og inn i bakgården til pavens hus. Det er ikke en vanlig kø med folk som har dårlig tid og helst skulle vært et annet sted. Alle menneskene på plassen foran huset og i køen er nøyaktig der de vil være. De vil ta ordentlig farvel og det er her de føler seg nærmest.

Når det ikke synges, blir det nesten helt stille i den enorme folkemengden.

Politimennene på hver sin side av porten sluser oss inn og stopper køen igjen noen meter bak. Inne i bakgården, til høyre, står statuen av den avdøde paven. Folk kneler, ber og går videre. Langs hele langveggen er det satt ut små trebord og stoler, og på bordene hviler bunker med ark og en masse tusjer og penner.

Folk setter seg ned, skriver og leverer arket til en munk som går rundt .

- De skriver det de føler. Hvor vondt de har det. De håper paven har fått det bedre i himmelen. Når ting roer seg, skal vi samle alle arkene til ei bok - ei bok som kan fortelle hvor mye folket elsket paven, sier munken.

ØSTEUROPEISK EVENTYR: Kraków kom gjennom annen verdenskrig så å si uskadd. Det gjør at årstall på bygg rundt omkring i sentrum forteller oss at de har stått der i flere hundre år. Den gjennomførte renessansestilen gir følelsen av at man går rundt i et østeuropeisk eventyr, eller at man har sett denne gata før. Kanskje i en Roman Polanski-film?

I klokketårnet på torgplassen kan man hver eneste hele time, døgnet gjennom, bli vitne til et lite stykke historie. En trompetfanfare spilles ut av det aller øverste vinduet.

Denne samme luren ble spilt i år 1241. Fordi trompetisten langt der oppe ble skutt før han var ferdig, stopper melodien også i dag med en flat, brå tone. Skodda foran vinduet slenges igjen, som erstatning for lyden av skudd ...

HAV AV FOLK: Hele Kraków er på beina dag etter dag for å markere sin sorg over bortgangen til byens store sønn, pave Johannes Paul II. Her fra en messe i Lagiewniki-distriktet. Byen har alltid vært et populært turistmål, men i disse dager har folk fra hele verden har valfartet til byen.
VÅRPUSS: Pave Johannes Paul II la ikke bare verden for sine føtter, han klarte også det kunststykket å bli profet i egen by. Her blir en av de mange pavestatuene i Kraków vasket for våren.
NÆR: Han var så nær, sier studenten Ania Adamska (til venstre), her sammen med venninnen Ania Chudzik.
STORT FORMAT: Med en kjempeplakat på rådhusets fasade hedrer Kraków sin farsfigur, sitt åndelige forbilde og nasjonens fremste helt gjennom alle tider. Hans innsats mot kommunismen vil aldri bli glemt.
EVENTYRBY: Kraków framstår med sin gjennomførte renessansestil som en østeuropeisk eventyrby.
SORG: Med levende lys og krusifiks markerer folket i Kraków sin sorg over sitt bysbarn Johannes Paul.